Eilert Ove «Eje» Thelin ble født den 9. juni 1938 og forlot denne verden den 18. mai 1990. Han var selvlært som trombonist, og begynte å spille med dixieland-gruppen Pygmé Jazz Band, og ble senere med i sekstetten til Putte Wickman. Påvirket av blant andre Miles Davis, beveget han seg etter hvert mot den moderne jazzen. Han ledet sin egen kvintett fra 1961 til 1965, og turnerte i Europa ved flere anledninger.
Desillusjonert av den svenske jazzscenen, flyttet han til Østerrike i 1968, hvor han underviste ved Musikkhøgskolen i Graz, mens han også spilte fri, improvisert jazz med en gruppe han selv ledet sammen med pianisten Joachim Kühn. Etter at han kom tilbake til Stockholm i 1972, ledet han sin egen Eje Thelin Group resten av 1970-tallet, et band som beveget seg mer og mer mot jazzfusjon og eksperimenterte en hel del med elektronikk. Han skulle senere hovedsakelig vie seg til å komponere og opptre som solist. I løpet av karrieren samarbeidet han med internasjonale musikere som Roy Brooks, Graham Collier, Palle Danielsson, Joe Harris, Joachim Kühn, Evan Parker, George Russell, John Surman og Kenny Wheeler.
Med utgivelsen A Letter to Eje Thelin har Göteborg Jazz Orchestra gjenskapt Eje Thelins siste suite, «Raggruppamento», slik den var ment – med trombonen i fokus, og med trombonisten Nils Landgren som solist. Landgren, som er en av Sveriges ledende trombonister, deltok som ung musiker i tromboneseksjonen da Radiojazzgruppen urfremførte suiten i 1989. Han hadde tatt trombonetimer hos Eje Thelin og minnes han med glede. Thelin var til stede på premieren, men var preget av sykdom og dermed ikke kunne medvirke selv, og Thelins rolle ble spilt av gitaristen Göran Klinghagen.
Men i Göteborg Jazz Orchestras versjon, får suiten slik den var tenkt. På dette dobbeltalbumet får vi hele suiten, fordelt over tre sider, mens vi på den fjerde siden får intervju med Nils Landgren og Eje Thelins sønn, John Thelin, hvor de snakker om prosjektet og historien.
På denne platepremieren for «Raggruppamento» får vi et godt bevis på at Thelin skrev storbandmusikk av høy klasse. Og med Göteborg Jazz Orchestra har man et band som virkelig går til jobben med stor entusiasme. Og det er et utmerket storband med, nesten overraskende, gode solister i tillegg til Landgren, som vi kjenner fra en rekke, mer eller mindre gode plateutgivelser på det tyske selskapet ACT. Solistrollen spres fint utover i bandet, og allerede i åpningen, med åpningssporet, «Raggruppamento» får vi en pågående og fin solo av altsaksofonist Andreas Hall.
Men hovedsolist er Landgren og hans røde trombone. Og i denne sammenhengen synes jeg spillet hans låter fortreffelig, og adskillig mer spennende enn når han beveger seg inn i det funkye, hvor han i tillegg også opptrer som vokalist. Han har mye av Thelins spill i det han gjør, så en bedre «erstatning» hadde man nok ikke fått.
Men sammen med de andre solistene, og utmerket ensemblespill, blir dette en utmerket storbandplate, hvor flere sider av Thelins fine komponistskap kommer fint fram. Og med avslutningssporet, «A Letter to Eje Thelin», som er skrevet av bassisten Georg Riedel, får vi en fin avslutning på en utmerket utgivelse over tre platesider. Så kan de som vil vite enda mer om Eje Thelin, prosjektet, Pygmé Jazzband og trombonen, lytte på fjerdesiden og samtalen med Landgren og Eje Thelins sønn, John Thelin.
Jan Granlie
Pontus Pohl (saxophones), Martin Bjurek Svanström (saxophones), Björn Cedergren (saxophones), Andreas Hall (saxophones), Andreas Thurfjell (saxophones), Nils Landgren (trombone), Jacob Sollerman (trombone), Fredrik Wiklund (trombone), Anders Carlsson (trombone), Ella Wennerberg (trombone), Robin Rydqvist (trumpet), Patrik Janson (trumpet), Jonathan Kronevik (trumpet), Mats Eklund (trumpet), Simon Westman (piano), Adam Ross (drums), Vanja Holm (percussion), Erik Weissglas (guitar), Olli Rantala (bass)
