Gregg Belisle-Chi (池敏超) er en kinesisk-amerikansk gitarist og komponist. Som er bosatt i Brooklyn, New York, og som det siste tiåret har vært «travelt opptatt med å etablere seg som en viktig og særegen ny stemme i den moderne gitarverdenen». Han har spilt med musikere som Bill Frisell, Tim Berne, Nels Cline, Henry Threadgill, Reid Anderson, Stomu Takeshi, Hank Roberts, Chris Potter, Mat Maneri, Tom Rainey, Jim Black, Ches Smith, Nasheet Waits, Marc Ducret, Steve Swallow, Chris Lightcap, Trevor Dunn, Ralph Alessi, Cuong Vu, Emma Frank og mange flere innen jazz, improvisasjon, rock og kammermusikk.
I tillegg har han også hatt sine egne prosjekter gående. Disse har vært preget av hans «dype, altoppslukende lydlandskap der akustiske og elektroniske klangfarger smelter sammen på innovative måter», som det står i presseteksten. På hans nye utgivelse beviser han at han er en stor kjenner av Tim Bernes musikk. Han forklarer: «Dette er mer enn bare en samling komposisjoner – det er en reise som har vært underveis i mange år, en reise som føles som om sirkelen er sluttet».
Alle de åtte komposisjonene på denne utgivelsen er gjort av Tim Berne, men å høre dem på solo gitar, gir et ganske annerledes inntrykk av musikken, enn man har fått dem i band Berne selv har ledet. Og er det egentlig så viktig å ha Bernes plater i bakhodet når man setter på denne platen? Neppe. For her får vi Belisle-Chi sine helt personlige tolkninger av komposisjonene «Dirtbag», «Sorry», «Cluster», «Vikes», «Carl s (jr)», Conception», «No White Out» og «Variation s».
Belisle-Chi har tidligere gjort duoplaten Mars (Intakt #374) sammen med Berne, så han er ikke bare en gitarist som er «blodfan» av Berne. I tillegg har han også tidligere tolket Berne sine komposisjoner på utgivelsen Koi: Performing The Music Of Tim Berne (Relative Pitch, 2021).
Jeg synes han tilfører en helt annen dimensjon over musikken når vi får den solo på akustiske gitarer. Og det er ingen tvil om at Belisle-Chi er en gitarist med «stålkontroll», og som kan sammenlignes med flere av de frapperende gitarister som de tre vi for eksempel møtte i trioen John McLaughlin, Al de Meola og Paco de Lucia.
Musikken er variert, vi får bevis på hvilken eminent tekniker han er, samtidig som han, innimellom, tar det helt ned, og vi får relativt enkle låter. Og det er blitt en utgivelse hvor man ikke trenger å kjenne til Tim Berne i det hele tatt, men hvor jeg føler det hjelper. Og selv om jeg ikke kjenner (husker) igjen alle låtene, synes jeg det er spennende å høre Belisle-Chi sine tolkninger av de låtene jeg husker fra noen av de mange Berne-skivene i hyllene.
Gitarspillet er glimrende, låtvalget utmerket, og for den som er en tilhenger av utsøkt spill på akustisk gitar med stålstrenger, så er dette et «must». En utmerket soloplate, hvor jeg ikke savner et eneste ekstra instrument!
Jan Granlie
Gregg Belisle-Chi (guitars)
