Ved å kombinere innovativ instrumentering og en alltid nysgjerrig improvisasjonssans med en dyp kjærlighet til tradisjonell nordisk musikk, spiller Groupa noe av den mest spennende folkemusikken i vår tid. Ved å bruke instrumenter som munnharpe, overtonefløyter, bratsj, steiner, tre og melodeon, tegner de friske farger og utforsker nye musikalske dimensjoner. I musikken til Groupa finner du «et komponert bilde av gårsdagens tradisjoner, dagens innfall og morgendagens muligheter», som de selv forteller. Det opprinnelige bandet ble grunnlagt som et femmannsband i 1980. Gjennom en rekke konserter og deres tre, første album – Av bara farten (1983), Vildhonung (1985) og Utan sans (1988), ble bandet en fortropp innen den progressive folkemusikkscenen i Sverige, sammen med andre grupper som for eksempel Filarfolket.
Mats Edén (fele, bratsj, hardingfele, trekkspill) er det kunstneriske knutepunktet og det eneste gjenværende medlemmet fra starten i 1980. Siden den gang har mange anerkjente musikere vært med på reisen som er Groupas karriere, og nå er basisen i bandet Edén, fløytisten Jonas Simonson og den norske perkusjonisten Terje Isungset.
Siden 2015 har de gått grundig inn i folkemusikk fra flere land og områder, noe som har ført til fire tidligere Kind of Folk-utgivelser. Først ute var, naturlig nok, Sverige, før vi fikk Norge, Island og Iberia (Spania og Portugal), før de nå beveger seg mot Polen. Her har de invitert med vokalisten Marta Matuszna, saksofonisten Grzech Piotrowski og bassisten Sebastian Wypych, i tillegg til den svenske bassisten Andres Jormin, som medvirker på det andre sporet, «Hej, nai dom».
For mange av oss er den polske folkemusikken et ubleket lerret innenfor musikken, selv om vi, fra tid til annen, har møtt elementer av den polske folkemusikken i flere av de polske jazzmusikeres verker. Men aldri har vi fått en hel utgivelse med, i hovedsak, tradisjonell, polsk folkemusikk.
Og det har, i alle fall, åpnet øynene og ørene mine for denne musikken. Det svensk/norske bandet behandler musikken med respekt, samtidig som vi får Groupas særegne lydbilde med de forskjellige felene, fløytene og, ikke minst, Isungsets svært personlige og fine tromme- og perkusjonsspill. I tillegg får de svært god assistanse av de tre polske mestermusikerne. Og særlig legger jeg merke til Matuszna utmerkede vokal.
Når man lytter til folkemusikk fra andre deler av verden, er det nesten umulig å ikke sammenligne med den folkemusikken vi får fra hjemlige trakter. Og det er ingen tvil om at polakkene og svenskene har mye til felles i denne musikken. Derfor faller det realtivt naturlig for Groupa å ta til seg denne musikken å gjøre den til en del av den nordiske musikkarven. Men måten Groupa og gjestene gjør det på er personlig, drivende og utmerket. Saksofonspillet til Piotrowski kan, i utgangspunktet, virke litt «utenfor» det rent folkemusikalske, men han finner raskt sin plass i sammenhengen, når han får improvisere, og vi hører hvilken utmerket jazzimprovisator han er. Og bass-spillet til Wypuch høres helt riktig ut. Det samme med Jormin på den låten han er med på.
Men det er utvilsomt de tre musikerne i Groupa som briljerer mest. Vi får utsøkt felespill fra Edén, hvor han både beveger seg friskt i det polske, samtidig som han har sine svenske røtter i god behold. Fløytespillet tyder på at de tre har spilt mye sammen (bandet har tross alt holdt på i 40 år), og Isungsets mange krumspring og særpregede driv i de mange originale og til dels spesielle perkusjonsinstrumentene, er med på å gjøre dette til en strålende utgivelse.
Jeg gleder med til neste område og region trioen skal utforske.
Jan Granlie
Mats Edén (viola d’amore, viola, fiddle, hardanger fiddle), Jonas Simonson (alto flute, flute, overtone flute, härjedal pipes), Terje Isungset (drums, percussion, mouth harp), Marta Matuszna (vocal, fiddle), Grzech Piotrowski (saxophone), Sebastian Wypych (double bass), Andres Jormin (double bass)
