Hein Westgaard er en eksperimenterende gitarist fra Oslo, som har slått seg ned i København, hvor han, tydeligvis, har funnet et miljø for utagerende og spennende gitarspill, i landskapet etter Derek Bailey og hans like. Den amerikanske bratsjisten Mat Maneri har, i mange år, vært en «spydspiss» for denne type musisering, i skjøringspunktet mellom improvisert musikk og samtidsmusikk.

Jeg har hørt begge to, i andre sammenhenger, blant annet i KoncertKirken på Nørrebro i «kongens by» og, uansett hvilken sammenheng de dukker opp, serverer de utfordrende og spennende musikk.

Innspillingen er gjort i København den 10. juli 2024, og vi får sju kollektive improvisasjoner fra de to, hvor de starter med «exquisite agony» og avslutter med «waiting on a secret». Og hele vegen får vi servert spennende kommunikasjon med elektrisk og akustisk gitar og bratsj, som ikke altfor mange andre holder på med nå om dagen.

Dette er en utgivelse hvor alt dreier seg om kommunikasjonen mellom de to kunstnerne. Det er Maneri som er «vateranen» her, og man kan nesten høre at Westgaard sitter helt framm på stolen og konsentrerer seg til  bristepunktet, for å følge Maneri. Og han får betalt for konsentrasjonen. For dette er et duosamarbeid som fungerer fint.

Ingen av disse musikerne kommer noen gang til å samle fulle klubber og festivaler. Men for den som er interessert i musikk som «krever» litt og som skaper impulsiv musikk, uten tanke på store salgstall, internasjonal berømmelse og høye strømmetall på diverse strømmetjenester, er dette en relativt neddempet og deilig utgivelse som gir mer enn det meste av det vi ellers får servert på plate nå om dagen.

Jan Granlie

Hein Westgaard (acoustic guitar, electric guitar), Mat Maneri (viola)