Hypno Disc er navnet på en berømt robot fra det britiske TV-programmet Robot Wars, men er også navnet på et svensk jazzband fra Gøteborg som nå er ute med albumet Till och från. For roboten handler «till och från» om suksesser og tap, der den ofte snudde kampene, men noen ganger ble den slått ut av å bli snudd på hodet, mens det for bandet er tittelen på deres melankolske, saksofondrevne jazz.
Bandet består av saksofonisten, klarinettisten og keyboardisten Pontus Hedström, bassisten Anders Ljungberg, keyboardisten Henrik Magnusson, som også tar seg av elektronikken, og trommeslageren og perkusjonisten Anders Lilja. Platen består av sju komposisjoner, hvor seks er laget av Hedström og en av Hedström sammen med Lilja. Innsøpillingen er gjort i Studio Snäckan i Göteborg i juni 2021, men er ikke sluppet på markedet før nå.
De starter relativt tungt med bassen i «Drömsk», og vi får et moderne lydbilde, hvor jeg føler det er det kollektive som er det viktige, selv om saksofonen og klarinetten til Hedström spiller en hovedrolle. Og selv om starten er litt tung, så har Hedström laget en fin komposisjon, som på en fin måte trekker oppmerksomheten inn i prosjektet. I åpningslåten spiller Hedström utmerket barytonsaksofon, som troner fint over den litt tunge bassen og et drivende og fint trommespill. I bakgrunnen ligger flere blåseinstrumenter, hvor noe, som sannstnligvis er laget via elektronikken, men som låter som en fagott, lager en fin bakgrunn for saksofonen.
I «En tamburmajor på ensamsegling» er en litt roligere sak, men hvor også bassen ligger fint framme i lydbildet sammen med barytonsaksofonen, og jeg føler vi får en slags tolkning av en seilas mellom øyene nord for Göteborg. Det er en fin seilas, selv om vinden tar seg opp innimellom. Men barytonsaksofonen har den fulle og hele kontroll over seilasen, og vi får en vakker og tilbakelent låt (seilas), før de er over i «The Schwa», en ren og fin jazzlåt, som kan minne om en jazzvals i beste Lars Gullin-landskap.
Deretter får vi balladen «Rederiet», med vakkert bassklarinettspill, som også kan tolkes som en seilas i solnedgangen, barytonsaksofonlåten «Lackarbeck Jazz Dance», som svinger utmerket hvor flere historiske barytonsaksofonister dukker opp i bakhodet, og den «litt annerledes» «Bonnie Bajaj», som jeg forestiller meg låter som bandet når de spiller på for eksempel Nefertiti en fredagskveld hvor det er om å gjøre å få ungdommen til å lytte. Her dukker et slags el.piano opp, som jeg ikke er like sikker på om jeg liker, men skal de trekke ungdommen, så er det kanskje nødvendig.
Så avrunder de med den fine «Klämtaren», en vakker ballade med barytonsaksofonen og bassklarinetten i front i starten, sammen med bassen, og hvor bass og trommer spiller en viktig og ytterst fin rolle i bakgrunnen. Dette er en slags god natt-låt, eller enda en solnedgangslåt fra skjærgården i Bohuslän opp mot grensen mot Norge. En vakker avslutning på en utmerket utgivelse fra svenske musikere jeg ikke kjenner altfor godt til fra før, men som har kommet med en plate som passer perfekt en sen kveld, før man kryper til sengs.
Nok en utmerket utgivelse fra musikere med tilhold i Göteborg!
Jan Granlie
Pontus Hedström (baritone saxophone, bass clarinet, clarinet, keyboards), Anders Ljungberg (double bass), Henrik Magnusson (leyboards, electronics), Anders Lilja (drums, percussion)
