Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

JAKE NOBLE

«Letting Go of a Dream»
SELF-RELEASED

Jake Noble er en bassist og komponist som holder til i New Orleans, hvor han er kjent som bÄde bandleder og etterspurt medmusikant. Hans debutalbum Letting Go of a Dream var opprinnelig tenkt som en plattform for Ä hedre hans stÞrste musikalske pÄvirkninger: Bill Evans, Charlie Haden og Kenny Garrett. Tidlig i skriveprosessen begynte imidlertid en mer fullstendig visjon for albumet Ä dukke opp. «Da jeg begynte Ä skrive denne musikken, innsÄ jeg at jeg Þnsket Ä formidle historien om min egen reise for selvoppdagelse midt i vÄrt overveldende digitaliserte samfunn», sier han. Hvert stykke pÄ albumet representerer et skritt videre pÄ reisen mot Ä akseptere seg selv.

Åpningssporet, «What Could Have Been», er inspirert av Bill Evans-komposisjonen «Time Remembered» – formidler en fĂžlelse av sĂ„rbarhet med sin Ăždelagte tidsfĂžlelse og uventede harmoniske kadenser. Tredjesporet, «Acceptance of the Journey» handler om Ă„ hĂ„ndtere de plutselige endringene livet noen ganger gjĂžr nĂ„r du minst venter det, og «Farewell to the Kid From Spring» hadde han en intim bass- og pianoduo i tankene. «Dette stykket handler om Ă„ lengte etter enklere tider i Arkansas villmark, vekk fra mitt nĂ„vĂŠrende stĂžyende byliv, forklarer han i presseteksten. Og gjennom lĂ„ten er kjemien mellom Noble og pianisten Seth Collins tydelig, der de framelsker en drĂžmmelignende tilstand.

PÄ platen samarbeider bassisten med pianisten Seth Collins, altsaksofonisten Autumn Dominguez og trommeslageren Tanner Guss, pluss at Mike Clement er med pÄ gitar pÄ to av sporene.

De starter med «What Could Have Been», og selv om lÄten kan forbindes med Bill Evans, synes jeg den gÄr utenom Evans pÄ en fin mÄte. Pianospillet ligger ikke altfor tett pÄ slik vi kjenner spillet til Evans, og med saksofonspillet, som hÞres like mye ut som en tenor- som en altsaksofon, sÊrlig i starten, men i soloen lenger ut i lÄten fÄr vi Äpenbart altsaksofonspill.

Vi fÄr en fin bass-solo fra kapellmesteren, men jeg synes kanskje ikke lÄten «tar nok tak i meg» til at jeg faller helt for den, selv om spillet er fint og passe tilbakelent, helt til altsaksofonsoloen, hvor det hele blir mer energisk og fint.

Andresporet, «The Push Factor» er en fin og drivende komposisjon, hvor bass-spillet er tungt og fint under altsaksofonen. Fint saksofonspill, men jeg fÞler lÄten faller litt i intensitet utover, og interessen er nesten i ferd med Ä forsvinne. Men nÄr Dominguez «kliner til» med friskt spill og trommeslageren pÞser pÄ med alt han har, sÄ blir dette relativt heftig og fint.

SÄ fÞlger «Acceptance of the Journey», som handler om omveltningene i livet, slik mange av oss har opplevd pÄ en eller annen mÄte. Dette er en fin forlengelse av den forrige komposisjonen, og Äpner fint med bass, fÞr de andre kommer inn, i tillegg til gitaren til Mike Clement, som er med pÄ Ä gjÞre lydbildet litt ennerledes, men jeg er ikke helt sikker pÄ om det er helt nÞdvendig. Jeg fÞler at det blir litt kaotisk med alle musikerne som skal bidra, men at omveltningene i livet ofte kan fÞles slik, er det ingen tvil om.

I den fine bass og pianoduetten i «Farewell to the Kid From Spring», fÄr jeg nesten en slags Jan Johansson/Georg Riedel-fÞlelse. Her kommer det fine bass-spillet til Noble svÊrt godt til sin rett, og selv om pianospillet ligger i et helt annet landskap enn det folkemusikkrelaterte vi husker fra Jan Johansson, lÄte dette fint. Kanskje synes jeg det blir litt for mange toner fra pianisten, og kunne gjerne ha Þnsket meg mer ro over spillet, men bass-spillet er tungt og fint.

SĂ„ fĂžlger «On the Up and Up», hvor det svinger fint fra start med fint altsaksofonspill som minner om flere av altsaksofonheltene fra 1960-tallet, fĂžr vi fĂ„r «Alice’s Point of View», hvor spillet blir litt mer moderne, uten at jeg helt klarer Ă„ «fĂ„ tak» i hva musikerne egentlig vil fortelle oss.

SÄ avslutter de med «Theme For a New Age». Dette er en lÄt som passer perfekt for gitaristen, som i starten er den som «fÞrer ordet». Og i sekvensen hvor han spiller unisont med altsaksofonisten lÄter det ogsÄ fint. Og her makter de Ä holde bidragene «nede» og ikke «peise pÄ» med alt de har hele veien, slik jeg hadde Þnsket i flere av lÄtene. Men nÄr Dominguez «drar avgÄrde» og de andre henger seg tett pÄ, blir det rett og slett for mye her ogsÄ.

Det er mye fint spill pÄ platen. Men jeg synes rett og slett det blir for mye av alt hele veien, noe som gjÞr innspillingen litt kaotisk. Det kan selvsagt ha noe med komposisjonene Ä gjÞre, men like mye at det er en gjeng musikere, hvor alle gjerne vil hÞres og bidra med innspill hele veien. Noe som gjÞr at musikken altfor ofte blir for lite strukturert til at jeg helt faller for det som serveres. Det blir nestenn som et koldtbord med altfor mange gode retter, omtrent som et overdÄdig julebord, som gjÞr at man blir altfor fort mett, i stedet for at man Þnsker seg mer.

Jan Granlie

Autumn Dominguez (alto saxophone), Seth Collins (piano), Tanner Guss (drums), Jack Noble (double bass), Mike Clement (guitar)