Det sies om vokalisten Jamile, at hun trollbinder publikum med sin unike frasering og inderlige tone, og imponerer lytterne med sin virtuositet, upåklagelige vokalkontroll og ekstraordinære perkussive tilnærming. Gitaristen Vinicius Gomes, er født i São Paulo og bosatt i New York, hvor han i mange år har utforsket dialogen mellom moderne jazz og brasiliansk musikk, med utgivelser som Resiliência (2017på Blackstream), Changes (2020 på FreshSound – i samarbeid med saksofonisten Santi De la Rubia, trommeslageren Jorge Rossy og bassisten Doug Weiss) og Home (2022 på Greenleaf – i duo med sangeren Song Yi Jeon).
Nå har de to kommet med utgivelsen Boundless Species, hvor de samarbeider med bassisten Joe Martin. De åpner med Mar de Maracanã, og plutselig var sommeren her med en viss lengsel etter late ettermiddager i sola med en ytterst behagelig vokal, perfekt gitarspill og med fint bass-spill til.
I andresporet, Hrbide Hancocks «Actual Proof» starter det litt hurtigere, men det roer seg fint i det fine og behagelige temmelig raskt. Og jeg føler det kun er tenorsaksofonen til Stan Getz som mangler for at jeg skal få den samme følelsen som da jeg hørte han og Astrud Gilberto de første gangene. Vokalen er avslappet, tilbakelent og cool, og gitarspillet utmerket, slik det skal være når en ytterst dyktig, brasiliansk gitarist skal gjøre hjemlandets musikk.
Og alle de ti låtene glir fint av gårde med fin støtte fra bassen til Morris. Gomes skifter mellom akustisk og halvakustisk eller elektrisk gitar, noe som gjør at lydbildet endres litt underveis, men som aldri skaper nevneverdige «bølger». Han avleverer utmerkede soloer som bare de aller dyktigste, brasilianske gitarister er i stand til, og bass-spillet er helt perfekt for trioen.
Dette er rett og slett blitt en deilig og cool utgivelse som mer enn gjerne kan nytes i det solen er i ferd med å gå ned, temperaturen er behagelig og man befinner seg ppå helt andre breddegrader enn her på Vestlandet).
De fleste låtene er brasilianske, men de gjør også et par standarder, blant annet Herbie Hancocks «I Thought It Was You», hvor jeg føler stemmen ikke når helt opp, noe som dukker opp i noen flere av låtene hvor Jamile må «ta i ekstra» og må presse stemmen en smule. Men det tas kraftig igjen i noen av de andre låtene, for eksempel den hurtige «Mingus Samba», hvor Jamile imponerer med «frapperende» vokal. De gjør også Esperanza Spaldings arrangement av Wayne Shorters «Endangered Species» i en fin versjon, hvor bassen bemerker seg, og versjonen av den gamle slägeren «When Were You When I Needed You», som ble kjent med det amerikanske bandet Grass Roots på sent 1960-tall, låter fint.
En sommerplate for oss som, vanligvis, ikke så ofte opplever duvende hav og uendelige sandstrender, vakre solnedganger og somre slik de kan oppleves på sydligere breddegrader.
Jan Granlie
Jamile (vocals), Vince Gomes (guitars), Joe Morris (double bass)
