Trondheim Jazzorkester (TJO) har på 25 år rukket å bli et av Norges mest nyskapende og vitale, større ensembler, med et høyt internasjonalt renommé. Sammen med den amerikanske pianisten Jason Moran og bassist Ole Morten Vågan kom de, etter et par, utmerkede, hjemlige festivalkonserter, med utgivelsen Go To Your North, innspilt i Rainbow Studios i Oslo 13. til 15. desember 2025.
Jason Moran er en av den amerikanske jazz- og improvisasjonsmusikkens sterkeste musikalske stemmer i dag. Han ble først lagt merke til på slutten av 1990-tallet gjennom sitt arbeid med trioen The Bandwagon, og har med tiden markert seg som en svært fremoverlent og konseptuell tenker, komponist, kurator og kunstpersonlighet.
Trondheim Jazzorkester har siden oppstarten i 2000 inntatt en posisjon som et av Norge og Europas fremste ensembler for improvisert musikk, gjennom samarbeid med utenlandske musikere som Joshua Redman, Anna Webber og Chick Corea, men også som musikalsk medium for unge norske komponister som Eirik Hegdal, Anja Lauvdal, Heida Mobeck, Marius Neset, Erlend Skomsvoll og Signe Emmeluth.
Ole Morten Vågan er en av Norges mest aktive bassister og musikere, og har jobbet med TJO siden 2002, og han var kunstnerisk leder for TJO mellom 2017- 2025. Vågan og Moran samarbeidet for første gang da sistnevnte var Artist In Residence på Moldejazz i 2013, og de møtes igjen i dette prosjektet, der Vågan har rearrangert og rekomponert Morans musikk for et stjernelag av musikere håndplukket for denne innspillingen.
Jeg har hørt dette prosjektet et par, tre ganger de senere årene, senest på årets Maijazz i Stavanger -og før det på Moldejazz i 2025. Konserten i Stavanger var en slags slippkonsert på platen, og konserten i Molde, var den 14. juli, måneder før innspillingen i Rainbow.
Jeg var ikke helt fornøyd med konserten i Molde, men det rettet seg kraftig opp på superkonserten på Maijazz. Da følte jeg at samarbeidet hadde satt seg, og ifølge Ole Morten Vågan, mente han den konserten egentlig toppet dette prosjektet.
Fra åpningen på de to platene, det er selvsagt en dobbel-LP, er dette en ren, musikalsk fest. Arrangementene, eller rearrangeringen, av Morans komposisjoner, som er gjort av Vågan tar komponistenes musikk inn i et nytt, musikalsk landskap, som ligger et godt stykke unna det vi er vant til å høre fra Moran. Og kanskje skulle man tro at Moran ville reagert negativt på at Vågan har gjort komposisjonene til «typiske» TJO-låter, men ifølge Vågan, så var Moran åpen for det den gode bassisten hadde gjort med låtene. For den behandlingen Morans komposisjoner får av stjernegalleriet i TJO, er langt fra dagligdags for Moran, som har også har spilt musikken sin med andre større band opp gjennom årene, blant annet mee Frankfurt Radio Big band.
TJO, i denne versjonen, er et av de beste prosjektene i orkesterets drøyt 25-årige historie. Og de musikerne Vågan har invitert med i dette prosjektet, er noen av Europas aller beste i slike sammenhenger. De er ikke, i første rekke, storbandmusikere, men sterke solister i alle de prosjektene de er å høre. Og her føles det som alle, og da mener jeg alle, har funnet sin kreative plass i orkesteret, og som gjør Morans musikk til TJO sin.
Alle de 10 komposisjonene, med unntak av Johannes Brahms «Intermezzo Op. 118 No.2» og Jaki Byards «Out Front» er gjort av Moran. Komposisjonene er varierte og perfekte for TJO, og de fleste, om ikke alle, musikerne leverer utmerkede soloer der de får slippe til. Det føles nesten som om Vågan har plukket de helt rette solistene til de enkelte låtene, hvor musikken er tilpasset musikernes lynne, og der hvor de passer best inn.
Å lytte meg gjennom LP-versjonen av «verket», er som å gjenoppleve konserten på Maijazz i Stavanger, en konsert som «svei i veggene» på festivalens nye spillested, Fiskepiren. Ensemblespillet sitter som «ei kule», orkesteret er akkurat passe «løst i kantene», slik at platene nesten høres ut som konsertopptak, og solistene leverer gnistrende soloer. Og med Vågan som «innpisker» og bandleder, er det bare for Moran å plassere seg langt framme på pianokrakken, og kaste seg ut i det. Og der han leverer soloer, får vi, gjennomgående, gnistrende pianospill, som passer perfekt inn i Vågans arrangementer, slik at det kan høres ut som dette samarbeidet har vart i hundre år.
Jeg tror jeg har alle plateutgivelsene med TJO i hyllene. Og skal man sammenligne med TJO sitt første prosjekt (ledet av pianisten Erlend Skomsvoll i «mirakelprosjektet» med Chick Corea, så mener jeg dette prosjektet er det sterkeste fra TJO til nå.
Hva den nye, musikalske lederen for ensemblet, tubaisten med mye mere, Heiða Karine Jóhannesdóttir, blir spennende å følge med på. Men det blir som å «hoppe etter Wirkola» å skulle toppe Ole Morten Vågans lederskap og toppe prosjektet med den eminente pianisten og komponisten Jason Moran.
Jan Granlie
Jason Moran (piano), Ole Morten Vågan (double bass), Sofia Jernberg (vocals), Henriette Eilertsen (flute), Mette Rasmussen (alto saxophone), Jonas Kullhammar (tenor saxophone, flute), Karl Hjalmar Nyberg (tenor saxophone), Eirik Hegdal (barytone saxophone, soprano saxophone), Eivind Lønning (trumpet), Josefin Rundsteeen (violin), Joel Ring (cello), Anja Lauvdal (synthesizer, electronics), Peder Simonsen (tuba), Hans Hulbækmo (drums)
