Da jeg spilte gjennom denne første (?) utgivelsen i bassisten Jo Berger Myhres navn, satt jeg utenfor skrivestua med musikken i ryggen, og med et ytterst vekslende vær over og rundt meg. I ene øyeblikket skinte solen og varmen en gammel skrott, før det gikk over i noe som nærmet seg storm, og skyene fløy over himmelen som en romrakett skutt opp fra Andøya, forhåpentligvis, uten å styrte i havet.
Og mens jeg satt der og lyttet til utgivelsen, mens jeg studerte de forskjellige skyformasjonene som fløy over meg, oppdaget jeg at musikken Berger Myhre, sammen med pianogeniet Morten Qvenild, Kaveh Mahmudiyan, gitaristen med mere, Jo David Meyer Lysne og vokalisten Synnøve Sætre Hveem, sammen med Berger Myhres basszer, trommemaskin og diverse synthesizere, var det perfekte soundtracket for det som utspilte seg av varierende vestlands-vær over hodet mitt.
For musikken til Berger Myhre er, og har alltid vært, i de sammenhengene jeg har hørt ham tidligere, vært en slags «svevende», improvisert musikk som kan føles som en reise høyt over fjell, fjord og flate områder med liten byfølelse, til sekvenser som foregår i et opprørt bylandskap – mest slik vi ser de nå om dagen, på fjernsynet fra Midt-Østen, der Israel har vært ute og sluppet de helvetes bombene sine, godt støttet av psykopaten i USA.
Men aller mest blir dette en deilig reise oppe i skyene. Vi opplever det vekslende landskapet under oss, som musikerne «folder» ut av høgtalerne og lar det hele «risle» over oss. Det er nydelige komposisjoner Berger Myhre har laget, og det føles helt naturlig at han har spilt med de beste i landet som beskjeftiger seg med slik «drømmemusikk», som for eksempel Nils Petter Molvær.
Men den som er Berger Myhres «bisitter» for alvor på denne utgivelsen, føler jeg er pianist Morten Qvenild. Helt siden jeg oppdaget han som en viktig del av Solveig Slettahjell Slow Motion Quintet, har han og hans særegne pianolyd (som han de senere årene selv har kalt Hyper(sonal) Grand Piano) skaper han, ved hjelp av effekter, sin helt egne pianolyd, som man, nesten, kan kjenne igjen på kilometers avstand. Og på denne utgivelsen spiller dette lydbildet en svært viktig rolle, sammen med Berger Myhres «syngende» og fine bass-spill.
Innimellom får jeg en følelse av å fly over mer eksotiske områder av verden, der Mahmudiyan kommer inn med tombak, daf eller bandir, og der hvor Sætre Hveem bidrar med vokal, får vi en fin tilvekst til helheten som fungerer. Det samme gjelder for Meyer Lysnes bidrag på gitarer og annet, og bidrar utmerket til det fine og deilige lydbildet.
Dette er blitt en nydelig reise for oss som ikke har økonomi til å reise på rundreise fjerne steder på kloden, men hvor vi, i stedet, kan sitte tilbakelente i (eller utenfor) skrivestua og få hele reisen gjort unna på i underkant av 50 minutter. Disse 50 minuttene er uten uinteressante øyeblikk, takket være en utmerket bassist og komponist, som har alliert seg med be beste samarbeidspartnerne for akkurat dette prosjektet.
Jan Granlie
Jo Berger Myhre (double bass, 8-string bass guitar, drum machine, additional synthesizer), Morten Qvenild (Hyper(sonal) grand piano, synthesizers), Jo David Meyer Lysne (guitars, una corda piano, electromagnets), Kaveh Mahmudiyan (tombak, daf, bandir), Synne Sætre Hveem (vocals)
