Jeg må innrømme at storbandmusikk ikke er det jeg lytter aller mest til. Men jeg er ikke kategorisk på det. Fra tid til annen setter jeg på plater med større ensembler, i løpet av mine mange år på Umeå Jazz Festival, har jeg fått muligheten til å høre Norrbotten Big Band, gjerne i tett samarbeid med saksofonisten Joakim Milder.
Bliss er innspilt i Studio 1 i Piteå musikkskole den 29. og 30. oktober i 2023, og vi får musikk skrevet av Milder pluss «Canto Triste» av Edu Lobo, «Kattorna», en av de mest kjente komposisjonene til polske Krzystof Komeda og «Trust the Light» av Louis Cole.
Fra første tone er det som om man er tilbake på høyre side, ved siden av bandet, i Studio Jazz i Umeå Folkets Hus, og det er jazzfestival. Men det må være noen år siden, for nå har de bugd om lokalet, så vi ikke lenger sitt på scenekanten på høyre side mellom salen og baren, slik vi alltid gjorde tidligere.
Jeg har en mistanke om at storbandet denne gangen har invitert med noen gjester, så som solisten i åpningsnummeret «The Glade», trombonisten Karin Hammar. Hun er en av de ledende trombonistene i Sverige, og leverer en fin solo i denne relativt korte åpningen. Og herfra og ut får vi fin storbandmusikk, som spiller originalt, og ikke faller for å legge seg i det mest tradisjonelle lydlandskapet, som gjerne ble skapt av Duke Ellington og Count Basie, og som altfor mange storband fremdeles dyrker.
Andresporet, «Lore» er original og fin, og vi får en strålende flygelhornsolo fra Dan Johansson over en melodi som låter ytterst svensk, og som storbandet takler fint, selv om det ikke er en enkel komposisjon. «Habits» er en fin ballade, og i «Acid» får vi første solo fra kapellmesteren og komponisten.
Hele vegen legger jeg merke til pianospillet til Britta Virves, som er med på å gjøre lydbildet mer originalt, men hun slipper ikke til som solist før i femtesporet «The Watching Far». Dette er en relativt komplisert og nydelig spilt ballade med vibrafonisten Jesper Söderquist, trombonisten Michal Tomaszczyk og Virves som utmerkede solister, før vi får «Limits», også en «annerledes» storbandlåt som (nesten) blir mer «kunstmusikk» i ensemblespillet og med en utmerket saksofonsolo fra Robert Nordmark.
«The Forest Without Trees» er en neddempet sak, nok en gang med utmerket pianospill av Virves, før de går over i «Birds» som åpner med fløytespillet til Mats Garberg, og vi er langt inn i skogen utenfor Umeå, hvor jeg etter fjorårets jazzfestival hadde tre dager med vandringer i skogen, sauna og gode samtaler. Man skulle nesten tro at Milder overvåket disse dagene, for stemningen i denne låten er akkurat som den jeg følte disse tree dagene mellom to jazzfestivaler i Sverige og Finland. Her dukker også saksofonisten Håkan Broström opp som utmerket solist, en musiker som har vært med i storbandet lenge. Det er nesten som at han nærmest er begrepet på Norrbotten Big Band. Her leverer han en utmerket solo på sopransaksofon, i tillegg til utmerket ensemblespill og en fin solo fra Virves.
Så avslutter de med de tre «lånte» komposisjonene. Første ut er «Canto Triste» hvor temaet spilles nydelig av en av altsaksofonistene (Håkan Broström), før Michal Thomaszczyk gjør en fin trombonesolo, og vi får altsaksofonen tilbake i en nydelig avrunding på en deilig ballade.
Så følger «Kattorna», som Komeda skrev til filmen med samme navn, regisert av Henning Carlsen. Her føler jeg virkelig storbandet er på hjemmebane. For de leverer en nydelig versjon med soloer fra trompetisten Jacek Onuszkiewicz og Joakim Milder, før de avrunder dette utmerkede settet med Louis Coles «Trust the Light» med Milder som utmerket solist.
Norrbotten Big Band og Joakim Milder har laget en nydelig storbandplate, hvor de beveger seg inn i et storbandlandskap som er adskillig mer krevende enn det de fleste andre storband beveger seg, og da tenker jeg spesielt på altfor mange storbandutgivelser som kommer fra andre siden av «dammen». Her har de laget en storbandplate som jeg synes beskriver naturen på en fin måte, og de tre «lånte» komposisjonene ligger tett på de som Milder står ansvarlig for. Og jeg har en sterk mistanke om at Milder har et tett forhold til musikken til Krzystof Komeda, for han ligger nesten og lurer under hele utgivelsen.
Jan Granlie
Joakim Milder (saxophones, conductor), Håkan Broström (alto saxophone, soprano saxophone), Janne Thelin (alto saxophone, clarinet, bass clarinet), Mats Garberg (tenor saxophone, flute), Robert Nordmark (tenor saxophone, clarinet), Per Moberg (baritone saxophone, flute), Bo Strandberg (trumpet, flugelhorn), Magnus Ekholm (trumpet, flugelhorn), Dan Johansson (trumpet, flugelhoen), Jacek Onuszkiewicz (trumpet, flugelhoen), Michal omaszkiewicz (trombone), Kristian Persson (trombone), Karin Hammar (trombone), Björn Hängsel (bass trombone), Jesper Söderqvist (mallets, percussion), Mattias Torell (guitar), Britta Virves (piano), Peter Olofsson (bass), Sebastian Ågren (drums)
