Joel Miller er en saksofonist og komponist basert i Fredericton, New Brunswick, mellom Quebeck og Nova Scotia i Canada, på grensen mot USA. Han vokste opp i en musikalsk familie, og studerte jazz ved McGill University. Han har spilt med musikere som Geoffrey Keezer, Brian Blade og Kurt Rosenwinkel.
Hans foreløpige karrierehøydepunkt var å vinne en JUNO-pris for beste samtidsjazzalbum med Swim (2012), ECMA-priser for Swim, Dream Cassette (2016) og UNSTOPPABLE (2019). Han har mottatt flere stipender for komposisjon, innspilling og residensopphold, og leder workshops internasjonalt, der han kontinuerlig utforsker skjæringspunktet mellom jazz og samtidsmusikk.
På What if?, samarbeider han med bassisten Andrew Reed Miller, fiolinisten Dani Sametz, perkusjonisten Joël Cormier og pianisten Silvio Pupo. Vi får 12 komposisjoner, hvor de fleste er laget av Miller, i tillegg til en av Claude Debussy, en av Frédéric Chopin, en av Bob Thiele og en av den tyske organisten Johann Pachelbel.
Miller har spesialisert seg på kombinasjonen klassisk musikk og jazz, og kanskje henspeiler tittelen What if? til hvordan musikken kunne vært om jazzen hadde eksistert på den tiden da Debussy, Chopin, Pachelbel eller andre klassiske komponister komponerte sin musikk. Eller kan en teori være at Miller vil spille jazzen som om den var komponert av klassiske komponister.
Selv om jeg ikke er overbegeistret over koblingen mellom jazz og klassisk musikk, vil jeg hevde at det skjer mye interessant i løpet av de 12 sporene på denne utgivelsen. Musikerne Miller omgir seg med har, utvilsomt, god kunnskap om klassisk musikk, og er mer vant til å spille etter noter enn den jevne jazzmusiker. Derfor blir det Miller som er hovedsolist, og som bringer jazzen inn i helheten. Men det gjør han på en helt ok måte, slik at musikken blir helt godkjent. Og når perkusjon her ofte er en marimba eller noe lignende, så får vi også et originalt lydbilde.
I noen av låtene svinger det på fint jazzvis, som i Millers «Harvey», mens det i andre blir litt i overkant «klassisk dannet» etter min smak. Og skal man forsøke å gjøre Debussy i jazzversjon, så er det nok ikke her du får det. Selv om komposisjonen er den kjente «Clair de lune», oog å gjøre «What a Wonderful World» i denne sammenhengen blir ikke annet enn unødvendig.
For den som er mer opptatt av klassisk musikk enn jazz, så kan denne utgivelsen, kanskje, en liten veg inn i jazzen. Men om man er en klassisk tviler, og er lei, og heller vil «komme seg over» på en skikkelig måte, vil jeg heller foreslå Håkon Kornstad og hans kombinasjon av jazz og vokal opera.
Jan Granlie
Joel Miller (saxophones), Andrew Reed Miller (double bass), Dani Sametz (violin), Joël Cormier (percussion), Silvio Pupo (piano)
