Det er straks Stortingsvalg i Norge. I den tiden hvor sommervarmen har blitt avløst av partipolitiske diskusjoner, statsministerkandidater som både har opptrådt som DJer, de har hoppet i havet og de har gjort det meste av utenompolitiske «sprell» for å tiltrekke seg «folk flest» i kampen om plasser på Stortinget, og om Norge skal få en rød, en rød/grønn, blå eller mørkeblå regjering de neste fire årene.
Den som har fulgt godt med i «musikktimen», har sett navnet Johan Egdetveit på platene til artister som Jonas Fjeld, Morten Abel, Tønes, Svein Tang Wa med flere. Da pandemien rammet oss, ble mange artister sittende uten jobber og mye for seg selv på øvingsrommene rundt om. Da gikk trekkspilleren Egdetveit dypt inn i seg selv og sa:
«Dette må nyttast til noko meinigsfullt!». Og ut fra denne relativt håpløse situasjonen kom forestillingen Songar frå underklassen, som ble vist på Folken i Stavanger. Etter dette kom det nidviser, protestsanger, skjemt og alvor, i god Egdetveit-tradisjon, på løpende bånd.Han tok mikrofonen selv, og debuterer med dette som vokalist, etter en mannsalder som akkompagnatør.
Egdetveit gir med dette sitt bidrag til valgkampen, og jegg tror vel ikke platen vil bli spilt på valgarrangementene til de borgerlige partiene i ukene fram til valget. For her leverer han sine innspill i debatten om lakseskatt, Russland, fagforeningsknusing, om å ta med formuen til Sveits, innleie av midlertidig arbeidskraft, og angst for å forsove seg til revolusjonen, med en overflod av relevante tema i valgkampen og den dagsaktuelle debatten i oljelandet Norge. Egdetveit selv erklærer rimelig skamløst at han har som mål å endre verden.
Platen er innspilt på loftet hjemme hos lydlegenden Per Ravnaas i Stavanger, som nå kan gjøre akkurat hva han vil etter en lang karriere som en av Norsk Rikskringkastings fremste lydmenn.
Når man lytter på platen går tankene, først og fremst tilbake i tid, til den musikken som ble brukt i kampen mot EEC og EU i Norge for snart en generasjon tilbake. Det vil si en plate hvor kampen mot høyresiden står fremst. Det er spilleglede og platen er preget av overskudd som fascinerer, hvor vi får musikk innenfor flere stilarter, så som sigøynerpunk, sjømannsvalser, reggae, visesang og alt annet som Egdetveit mente ville gavne saken.
Jeg sammenligner litt med musikken fra de to EEC- og EU-kampene. Den gang sto plateselskapet MAI på barrikadene for venstresiden, og alle bidrag var langt fra like bra laget eller produsert. Men på Nytalens TID, er alt profesjonelt laget.
Han har fått med seg noen av de beste musikerne fra Stavanger-området, og han har skrevet bitende og gode tekster, og en rekke utmerkede melodier som burde få alle som lytter til å tenke seg svært godt om, før de går til valgurnene og stemmer på den borgerlige siden ved valget i begynnelsen av måneden.
14 utmerkede låter fremført på en slags blanding av Stavanger-dialekt med snev av vossing (Egdetveit kommer egentlig fra Voss) og noen andre dialekter, og med en gjeng utmerkede musikere som støttespillere. Og om det går til h…… ved valget, så kan vi trøste oss med Nytalens TID helt til neste gang vi skal gå til stemmeurnene. Men lytt til Egdetveit og hans venner, stem riktig, så skal vi nok få leve lenge i landet.
Jan Granlie
John Egdetveit (vocals, accordion), Eva Bjerga Haugen (vocals), Øystein Eldøy (bass), Andreas Onarheim (guitars), Pål Hausken (drums), Reidar Larsen (piano), Dominique Brackeva (brass), Tor Yttredal (saxophoones)
