
The Swedish Johan Lindström Septett is a beloved local supergroup, meaning its musicians have busy schedules. This is the main reason why Humankind is only its third album (following Music for Empty Halls and On the Asylum; Moserobie, 2018 and 2021). Clearly, the bandleader and guitarist-composer Lindström was very busy. He recorded with the quartet Tonbruket, composed and recorded with the Norrbotten Big Band, produced albums for vocalists Lisa Nilsson, Isabella Lundgren, Rebecka Törnkvist, and the band Weeping Willows, and even completed a master’s degree in composition at the Royal College of Music in Stockholm.
The good news relates to the septet’s lineup, which has been the same since its inception. It features keyboard player Jesper Nordenström, double bass player Kansan Zetterberg, drummer Konrad Agnas, trombonist Mats Äleklint, and reed players Per Texas Johansson and Jonas Kullhammar (who runs the Moserobie label). The septett is augmented by guests: vocalist Margareta Bengtsson, double bass players Dan Berglund (of Tonbruket) and Pär-Ola Landin, and vibes player Jesper Söderqvist. Humankind was recorded over four days at the legendary Atlantis Studio in Stockholm.
And the really good news is that Lindström composed twelve short and suggestive pieces-songs that sketch a singular, uncompromising musical universe, ignoring common genre or stylistic boundaries. The music is structured as a long suite and is rooted in jazz but refuses to settle into conventional modes or grooves. It sounds fresh, smart, and ambitious, as it was already in Music for Empty Halls, sensual and openly emotional. At times, it sounds familiar, but it always guarantees a clever film noir or story-like twist to our collective memories.
Humankind sounds just like we want the human race to be – playful, compassionate, imaginative, brilliant, tasteful, and sexy.
And final good news. The septett plans an extensive tour in the spring of 2026.
Eyal Hareuveni
……..
Dette er den svenske gitaristen Johan Lindström Septet sitt tredje album. Albumet ble spilt inn over fem dager i det legendariske Atlantis-studioet, og i tillegg til bandets sju originalmedlemmer ble flere musikere invitert med til å fullføre Johan Lindströms ideer rundt sin nyskrevne musikk, helt uten kompromisser!
Bandet, som debuterte i 2008, består av Lindström på gitar, pedal steel gitar, synthesizer og celesta, Jesper Nordström på piano, orgel og synthesizer, Kanzan Zetterberg på bass, Konrad Agnas på trommer og perkusjon, Per Texas Johansson på tenorsaksofon, Bb-klarinett, bassklarinett og kontrabassklarinett, Jonas Kullhammar på bassaksofon, barytonsaksofon, tenorsaksofon, altsaksofon og sopransaksofon, og Mats Äleklint på trombone. I tillegg har de med vokalisten Margareta Bengtson, vibrafonisten Jesper Söderqvist, fiolinisten Alva Press og bassistene Pär-Ola Landin og Dan Berglund.
Vi får 12 komposisjoner av Lindström, og de starter med «The Cavaliers», og allerede fra starten føler jeg at Lindström og hans kumpaner legger seg tett på den nye «trenden» i skandinavisk jazz, ved at det amerikanske og americanaen er det som har inspirert mest. Dette ser vi også hos flere norske band, som for eksempel Trond Kallevågs seneste prosjekter, og for den som hører det første gang, blir det lett å la seg fascinere.
Jeg har en idé om at mye av æren (skylden) for denne utviklingen er den amerikanske gitaristen Bill Frisell, som har hatt en periode hvor denne musikken sto høyt i kurs.
Men skal man sammenligne Lindströms musikk med de andre innenfor denne sjangeren jeg har hørt, så kommer han svært høyt på listen. Selvfølgelig kommer det av hans fine komposisjoner, men ikke minst på grunn av det stjernegalleriet hann har fått med seg i bandet. Og ved å plassere bassen til Zetterberg langt fram i lydbildet, gjør noe positivt med musikken, særlig fordi bass-spillet er såpass bra. I tillegg synes jeg de to treblåserne fungerer fint.
Noen av låtene skiller seg ut fra americanaen, sjekk ut tredjesporet «Choro», mens «The Landscape» nesten beveger seg helt over i køntrien.
Dette er blitt en gjennomført og fin plate fra den utmerkede gitaristen med mer, Johan Lindström. Hele platen er perfekt gjennomført også produksjonsmessig, med et relativt tett og fint lydbilde, og det er blitt en utgivelse jeg mer enn gjerne plukker fram når jeg vil lytte til når USA igjen kan vise seg som et sivilisert land.
Jan Granlie
Johan Lindström (guitar, pedal steel guitar, synthesizer, celesta), Jesper Nordström (piano, organ, synthesizer, Kanzan Zetterberg (double bass), Konrad Agnas (drums, percussion), Per Texas Johansson (tenor saxophone, Bb-clarinet, bass clarinet, contrabass clarinet), Jonas Kullhammar (bass saxophone, baritone saxophone, tenor saxophone, alto saxophone, soprano saxophone, Mats Äleklint (trombone). Margareta Bengtson (voice), Jesper Söderqvist (vibraphone), Alva Press (violin), Pär-Ola Landin (double bass), Dan Berglund (double bass)






















