De siste par årene har duoen med gitaristen John Scofield og bassisten Dave Holland turnert verden over fra jazzfestival til jazzfestival med stoffet til utgivelsen Memories of Home – en tittel som kan indikere at de har vært lite hjemme i denne tiden. De to har vært to av de ledende musikerne på den internasjonale jazzscenen siden 1980–tallet, men, så vidt jeg vet, er det ikke altfor ofte at de turnerer som duo.
Innspillingen er gjort i NRS Recording Studio i Catskill, New York i august 2024, enten i en pause i turneringen, eller før de la ut på reise. Og vi får ni komposisjoner, hvor fem er laget av Scofield, mens fire er gjort av Holland.
Det er gått mange år siden de to musikerne huserte i Miles Davis sine band, Holland først og Scofield en del år senere, og det de serverer nå, er temmelig annerledes enn den musikken de måtte «henge seg på» med Miles. De har spilt sammen i prosjekter med Herbie Hancock og Joe Henderson, og de har ledet kvartetten ScoLoHoFo med Joe Lovano og Al Foster. I tillegg til at de har gitt ut ei røys med plater i eget navn i mange år. Og her treffer vi to herrer som tydeligvis har kost seg i studio, og som har hatt en deilig happening sammen, hvor de kunne lene seg tilbake og hygge seg.
Allerede fra første tone i Scofields «Icons at the Fair», via Scofields «Meant to Be», «Mine Are Blues» og «Memorette», før vi får Hollands «Mr. B» som er dedikert til bassisten Ray Brown, og «Not for Nothin’», Scofields «Easy for You» og Hollands «You I Love» og «Memories of Home», får vi utsøkt samarbeid og kommunikasjon, hvor det nesten føles som om jeg er på fest hvor to av gjestene plukker fram instrumentene og serverer de tilstedeværende en konsert som bare er så deilig.
Holland spiller, som alltid, akkurat de rette tonene, hverken mer eller mindre, som passer perfekt til Scofields tilbakelente gitarspill, hvor jeg føler han aldri har vært nærmere for eksempel Jim Hall i uttrykket.
Det går, stort sett, i samme tempo og i samme temperatur, med noen hederlige unntak, som for eksempel tredjesporet «Mine Are Blues», som en en nydelig blues i bop-landskapet, og alt fremføres med en stoisk ro og man kan nesten høre smilene fra de to mens de spiller inn.
Faren med slike prosjekter er at musikerne på død og liv skal gjøre en rekke standarder som vi har hørt i hundrevis av versjoner. Men her får vi kun komposisjoner av de to (de har jo noen låter å velge mellom), og de fremføres på en nydelig måte hvor alt bare er pur glede og tilbakelent ro.
Nydelig fra start til mål fra to mestere!
Jan Granlie
John Scofield (guitar), Dave Holland (double bass)
