Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

JOSH WARREN

«The Path»
EGEN UTGIVELSE

Med røtter i jazztradisjonen, men med inspirasjon fra store deler av verden, er Josh Warren en prisvinnende kanadisk bassist, komponist og arrangør med bakgrunn fra Victoria. Siden han flyttet til Toronto for å studere, har han delt scene og spilt inn med en mengde Grammy-nominerte og JUNO-prisvinnende musikere (inkludert Ingrid Jensen, Jeremy Ledbetter, Rich Brown, Allison Au og Joaquin Nunez) og gjort konserter over hele landet.

På debutalbumet The Path, har han med en gjeng musikere som, tydeligvis, er inspirert av musikken til av Pat Metheny, Stevie Wonder og Snarky Puppy, hvor den groove-baserte musikken står i førersetet – i alle fall tidvist.

Vi får fem komposisjoner, som alle er skrevet av Warren, og med et solid «hold» bestående av trompeteren Christian Antonacci, tenorsaksofonisten Ethan Zabarylo, pianisten Emmett Hodgins, gitaristen Miles Cakebread-Kraus og trommeslageren Matteo Romaniello og perkusjonisten Miles Johnson, som kun medvirker på det siste sporet, i tillegg til kapellmesteren selv på el-bass, skaper de en musikk som er en slags forlenget arm etter Cannonball Adderley og hans souljazz (åpningssporet), som den gode altsaksofonisten skapte sammen med Joe Zaminul.

Vi får seks komposisjoner som nok må regnes inn i jazzrock-kategorien, men som bringer oss mye nærmere jazzen, enn mange av de andre utgivelsene vi, de senere årene, har fått av slik musikk.

Warren har alliert seg med gode musikere som høres ut som de føler seg mye mer hjemme i den «renere» jazzen enn den jazzrocken vi har hørt siden «CTI-platene» som kom for en del år siden.

Fra starten, med den relativt svingende «Gratitude», tar de det, litt for mye, ned, etter min smak i de andre låtene, «Spirits (for Jinx)», «Everything, in time», tittelsporet «The Path» og «What Remaines».

Jeg hadde håpet at de ville ha fulgt den lovende åpningen gjennom flere deler av albumet, men der fikk jeg nok ikke viljen min. I stedet utvikler platen seg til en mid-tempo og balladeplate, som litt for fort går i glemmeboken her i skrivestua.

Jan Granlie

Josh Warren (bass), Christian Antonacci (trumpet, flugelhorn), Ethan Zabarylo (tenor saxophone), Emmett Hodgins (piano), Miles Cakebread-Kraus (guitar), Matteo Romaniello (drums), Miles Johnson (percussion)