Multiinstrumentalisten Kenneth Lien er mest kjent fra trioen Ælvestaden, et av Norges mest spennende folkemusikkensembler. Han har brukt mye tid på å utforske røttene til black metal og improvisert rock, og han har lenge vært opptatt av fele, hardangerfele, seljefløyte og munnharpe, pluss en rekke andre, eldre, norske folkemusikkinstrumenter.
I dette prosjektet samarbeider han med en annen multiinstrumentalist – Jørgen Skjulstad, som går under kunstnernavnet Center of the Universe og som trakterer trommemaskin og synthesizer. I tillegg medvirker Henrik Kamopus på trommer og perkusjon, Julian Sommerfeldt på beatbox og modular synthesizer, Kristoffer Lislegaard på talkbox og «feltopptakene» er gjort av Alexander Rishaug. Og Lien får vi høre på hardingfele, munnharpe, seljefløyte, lyre og lur. Prosjektets forrige utgivelse, Snu hver stein (Heilo, 2023), har jeg dessverre ikke hørt, men etter å ha vært gjennom deres nyeste utgivelse noen ganger, spørs det om jeg ikke må anskaffe meg den forrige plata også.
Vi får servert ni låter med utgangspunkt i den norske folkemusikken, og fra de starter opp med hallingen «Fanitullen» og til de avrunder med telespringaren «Håvards Sorg», har de vært innom en rudl, ytterligere to hallinger, en gangar, en lydarslått og to valdresspringere, en type folkemusikk Lien lenge har vært spesielt opptatt av.
I de senere årene har vi fått mange «avarter» av den norske folkemusikken. Og med Kenneth Lien & Center of the Universe får vi enda en ny versjon. Og med å starte med den kjente «Fanitullen» som vossingen og mesterspelemannen Sigbjørn Bernhoft Osa og bergensbandet Saft gjorde suksess med på Ragnarock i Homenkollen i Oslo den 17. juni 1973, får vi en låt «alle» kjenner fra folkemusikken, bare at vi her får den i en enda mer moderne og tidsriktig utgave.
De fortsetter med «Røyskatten» en rudl, som i likhet med «Fanitullen» har hardingfela i sentrum. Og med Skjulstads dominante og bastante trommemaskin som viktigste medspiller, sammen med synthesizer, har de etablert et lydbilde som, garantert, er musikk som trekker det yngre publikummet.
Og slik fortsetter de med «Pilarguri», med seljefløyta i føringen i starten, før vi får en fin vamp som utvikler seg til en nydelig sak som har mye av den elektroniske popmusikken vi blant annet fikk fra Tromsøbandet Bel Canto for en del år siden, men med adskillig mer folkemusikk i seg, og med nesten litt nostalgiske synthlyder i det rytmiske.
I «Faremogangar» får vi hardingfela i fronten igjen, og her er også folkemusikken helt der framme, med trommemaskin og det hele, mens «Rotnheims-Knut», også en relativt velkjent halling, får moderne og spennende bearbeiding med beatbox og seljefløyte. En utmerket og original versjon, før vi får lydarslåtten «Søtebroke», som er den mest «eksperimentelle» låten på platen, men som tar den norske folkemusikken inn i et nytt landskap.
Deretter får vi de to valdresspingarane «Gamle Vølin» og «Gamle Teigen» – to danseviser hvor tradisjonene er tatt vare på, i moderne innpakking som fascinerer, før de avslutter denne moderne dansekvelden med telespingaren «Håvards Sorg» med hardingfele nok en gang i sentrum, med trommemaskina godt i gang omtrent som Lien skulle ha trampet takten slik de gjør i denne musikken, og et rytmisk trommespill og synthesizer som legger seg fint på spillet.
Det er ingen tvil om at Kenneth Lien er en ytterst kreativ utøver av den norske folkemusikken. Og selv om de mer eller mindre kjente låtene blir modernisert, beholdes hele vegen det tradisjonelle i musikken. Den gjøres bare mer tilgjengelig for andre typer lyttere enn de som vanligvis hører på folkemusikk framført på hardingfele,, på samme måte som Sigbjørn Bernhoft Osa gjorde med Saft i Holmenkollen i 1973.
Råtøff og fremadrettet folkemusikk fra noen av de beste og mest kreative i klassen!
Jan Granlie
Kenneth Lien (hardanger fiddle, mouth harp, willow flute, lyre, lur), Jørgen Skjulstad (drum machine, synthesizer, sampler), Henrik Kamopus (drumkit, percussion), Julian Sommerfeldt (beatbox, modular synthesizer), Kristoffer Lislegaard (talkbox), Alexander Rishaug (field recording sample)
