Lex Korten er en pianist og komponist fra New York City som ifølge hans egen hjemmeside, «har blitt en definerende pianist for sin generasjon i det moderne jazzmiljøet, og har samlet anerkjennelse fra publikum, publikasjoner og store lysende personligheter over hele verden».
Utgivelsen Canopy, er, stadig ifølge hans hjemmeside, «resultatet av en årelang søken etter en meningsfull måte å trekke på sin store mengde erfaring med sideman på tvers av grenser i improvisasjonsverdenen, Canopy er pianist Lex Kortens egen enestående originale formålserklæring. I sin debut bringer et femmannsband, uortodoks i sin sammensetning av piano, sang, altsaksofon, gitar og trommer, til live en gripende samling verk komponert av bandlederen, som hver fremkaller helt unike verdener av farge, tekstur og mening».
Jeg må innrømme at jeg blir en smule skeptisk over slike former for selvskryt, men det får stå sin prøve. Med seg på platen har han vokalisten Claire Dickson, altsaksofonisten David Leon, gitaristen Tal Yahalom, trommeslageren Stephen Boegehold, og han selv hører vi på piano og rhodes.
Vi får hele 14 komposisjoner, hvor han står ansvarlig for de fleste. Men vi får også en av Tasuaki Iwata (fjerdesporet «Summerlude – The Bazaar» med originaltittelen «Kara Kara Bazaar»), en av Lawrence Williams (det tiende sporet «Winterlude – To Be Home, med originaltittelen «It’s Good To Be Home Again», og bonussporet «Mulu The Rain Forest» av Thomas Dolby.
Og det er en ytterst variert utgivelse vi får lytte til. Åpningen, «Oasis Without» skuffer meg litt, for dette går inn i det litt for enkle, amerikanske. Men det bedrer seg allerede i det firere andresporet «Abyssal Sleep». Og det er i de friere sekvensene jeg synes dette fungerer best. Da hører vi at Korten er en kreativ og spennende pianist. Og jeg føler at man kan høre at hans medmusikanter føler seg mest «hjemme» i disse sekvensene. Og at han innimellom har med vokalen til Dickson, gjør at musikken beveger seg inn i et enda mer originalt landskap. Hør bare på den kreative versjonen av Iwatas «Summerlude – The Bazaar».
Men vi får, dessverre, litt «langhalm» innimellom som får oppmerksomheten om musikken. Og det virker som om Korten har hatt et ønske om å få med alt han holder på med på platen, som en slags musikalsk CV. Og det er litt synd. For innimellom synes jeg han lager utmerket musikk.
Medmusikantene leverer akkurat det de skal, for at resultetet skal bli slik kapellmesteren vil ha det, slik at det er få soloer fra de andre medvirkende, med unntak at vokalen til Dickson, som tidvis blir lagt i front.
Jan Granlie
Lex Korten (piano, rhodes), Claire Dickson (voice), David Leon (alto saxophone), Tal Yahalom (guitars), Stephen Boegehold (drums), Lee Meadin (post production)
