Linda May Han Oh er en australsk jazzbassist og komponist. Hun er for tiden førsteamanuensis ved Berklee College of Music, og er også en del av Institute for Jazz and Gender Justice.
Hun er født i Malaysia, og vokste opp i Perth i Vest-Australia. Da hun var 11 år gammel, begynte hun å spille klarinett og 13 år gammel fagott. Hun begynte å spille bassgitar i et band på videregående skole; og i 2002 gikk hun på Western Australian Academy of Performing Arts, hvor hun oppdaget kontrabassen og studerte solotranskripsjonene til Dave Holland. Masteroppgaven hennes handlet om de klassiske indiske musikkrytmene i Hollands soloer. Hun flyttet til New York i 2008, hvor hun fullførte en mastergrad ved Manhattan School of Music, blant annet med Jay Anderson, John Riley, Phil Markowitz, Dave Liebman og Rodney Jones som veiledere. På kontrabass med Pat Metheny (2018) Hun ga ut debutalbumet Entry (med gitaristen Pat Metheny) med egne komposisjoner og en coverversjon av Red Hot Chili Peppers Oztrax, med trompetisten Ambrose Akinmusire og trommeslageren Obed Calvaire.
Hun har vært med på en rekke plater med andre musikere, og er en av de mest bbenyttede bassistene når amerikanske jazzmusikere besøker Europa de senere årene.
På hennes nye utgivelse, Strange Heavens, samarbeider hun med trompeteren Ambrose Akinmusire og trommeslageren Tyshawn Sorey, to av de ledende utøverne på hvert sitt instrument «over there».
Vi får 12 komposisjoner hvor 10 er skrevet av Han Oh, en av Geri Allen og en av Melba Liston. Fra de åpner med «Portal», til de avslutter med Melba Listons «Just Waiting», får vi utmerket triojazz, hvor Han Oh og Sorey legger et tett og fint underlag for Akinmusires trompetspill.
Linda May Han Oh er en bassist som leder ab i dette prosjektet, hvor musikken, på tross av det intense og pågående basspillet virker åpent og fint. Og særlig synes jeg det låter ytterst spennende i åpningen. Andre sporet, tittelsporet, er en ballade hvor Han Oh viser seg som en ypperlig solist med en utmerket solo.
Og slik fortsetter de tre gjennom både drivende låter og ballader. Musikken er hele vegen melodiøs, og viser tre topp skolerte utøvere som hele vegen forstår hverandre. Og Akinmusire og Sorey har forstått hvor Han Oh vil med komposisjonene.
I de mest drivende låtene, og der hvor Han Oh virkelig «legger bredsida til», følger Sorey henne helt til døra med et komp som må være en drømmesituasjon for Akinmusire. Her er det bare å legge seg på topp og la det stå til. Og både Geri Allens «Skin», som er å høre på Allens utgivelse Twilight fra 1989 og trombonisten Melba Listons «Just Waiting», som er gjort av en rekke musikere på plater, fremføres med respekt og stor spilleglede. Hør bare på bassintroen på sistnevnte. Utmerket.
Dette er blitt en perle i samlingen fra den gode bassisten sammen med to av Sambandsstatenes beste jazzmusikere. De gjør 12 varierte og fine komposisjoner, og enten det er en ballade eller en mer drivende låt, låter det formidabelt.
Jan Granlie
Linda May Han Oh (doble bass), Ambrose Akinmusire (trumpet), Tyshawn Sorey (drums)
