
I den nyere jazzhistorien, er det særlig amerikanske World Saxophone Quartet vi tenker på, når det er snakk om saksofonkvartetter. De opprinnelige medlemmene var Julius Henphill (altsaksofon, sopransaksofon og fløyte), Oliver Lake (altsaksofon og sopransaksofon), Hamiet Bluiett (baritonsaksofon og altklarinett), og David Murray (tenorsaksofon og bassklarinett). De første tre hadde arbeidet sammen som medlemmer av Black Artists’ Group i St. Louis. I 1989 forlot Hemphill gruppa på grunn av sykdom og forskjellige saksofonister har i ettertid spilt i hans sted. Den første var Arthur Blythe, etterfulgt av Eric Person, James Spaulding og John Purcell. I Norge hadde vi i en periode Lille Frøen Saksofonkvartett, og rundt om i jazzverdenen har det dukket opp flere, spennende varianter av saksofonrekka som kvartetter, som Rova Saxophone Quartet og 29th Street Saxophine Quartet, fo å nevne et par andre.
Nå har fire utmerkede saksofonister med tilhold nord i Europa, satt sammen Littorina Saxophone Quartet, med Liudas Mockūnas fra Litauen på bass-saksofon, sopran- og sopraninosaksofon, Maria Faust fra Estland på altsaksofon, finske Mikko Innanen på tenor-, sopranino- og barytonsaksofon og svenske Fredrik Ljungkvist på tenor- og sopransaksofon. Innspillingen er gjort i Helsinki den 14. mars 2024, og vi får seks komposisjoner gjort av de forskjellige medlemmene av kvartetten, mens sistesporet, tittelsporet, er laget av de fire i fellesskap.
De starter med Innanens «Kop Kop», som er en komposisjon som starter som en klart nedskrevet sak, før de fire skjener ut til venstre og vi får en kollektiv improvisasjon som viser fire saksofonister som befinner seg i det samme, kreative landskapet. Innanen avleverer en fin solo på sopraninosaksofon, før Faust kommer inn og «kommenterer» hans utfall, og sammen lager de et deilig «lurveleven» som de andre henger seg på.
Fausts «Hells Bells» er neste, og viser hennes mer «klassiske og samtidsmusikalske» ideer, hvor instrumentene legger seg over hverandre, nesten som gjentagende drone med små endringer mellom de fire. Dette følges opp av en råere sekvens, før de går «ned» igjen, men hele vegen med en dronelignende bakgrunn, før vi får Innanens «Matkalla Poitiersiin», som er en morsom, og veldig typisk Innanen-komposisjon, som kunne gått rett inn i den finske folkemusikktradisjonen. Her ligger Innanen i front med sin sopranino over et komp fra de andre musikerne, og hele låten blir et slags «sidesprang» fra resten. Herlig!
«Nils-Olof» er gjort av Ljungkvist, og starter med han på tenorsaksofon og Mockūnas bass-saksofon, før alle komme rinn, og vi beveger oss rett inn i den musikalske verden jeg husker fra World Saxophone Quartet. Ljungkvist var den som leverte de mest «publikumsvennlige» låtene i superbandet Atomic, og her har han laget en slags ballade som fungerer perfekt med fire saksofoner, og som er en god forlengelse av Faust sin forrige låt.
«Shadows» er skrevet av Mockūnas, og er en, nesten, smektende ballade, hvor baritonsaksofonen legger grunnlaget under sopranino og de andre. En deilig låt de fire gjør mye ut av, før de avrunder med den kollektive «Leaking Pipes», som jeg føler tar oss inn i landskapet til World Saxophone Quartet i deres mer eksperimentelle utaggeringer. Men jeg merker at de fire vi møter her, er villige til å gå lenger i eksperimenteringen enn de fire amerikanerne. Det kan selvsagt ha en del å gjøre med at disse fire lever i nåtid og ser seg ikke altfor mye over skuldrene til den tiden amerikanerne «herjet» på europeiske jazzfestivalscener.
Dette er blitt en spennende utgivelse fra fire utmerkede saksofonister som har kjent hverandre i mange år, men jeg tror det er første gang alle fire spiller sammen. Og resultatet er blitt en forlengelse av World Saxophone Quartet sin musikk fra 1990-tallet, som beviser at det ikke er nødvendig med andre instrumenter enn de seks saksofonene disse fire, utmerkede musikerne trakterer.
Jan Granlie
Maria Faust (alto saxophone), Mikko Innanen (alto saxophone, sopranino saxophone, baritone saxophone), Fredrik Ljungkvist (soprano saxophone, tenor saxophone), Liudas Mockūnas (sopranino saxophone, soprano saxophone, bass saxophone)