Ludovica Burtone er en fiolinist og vokalist som har spilt verden rundt både som solist og som kammermusiker. Hun kommer opprinnelig fra Italia, men er bosatt i New York City hvor hun beveger seg i en rekke musikalske miljøer. Fra å urfremføre nye verk for kammerensembler til å samarbeide med teatre og spille med jazzkvartetter og storband, har hun evnen til å tilpasse seg ulike kreative musikalske miljøer, som har ført henne til en spennende og vellykket karriere.
Migration Tales er en musikalsk hyllest til opplevelsene tilde mange immigrantkvinnene rundt om i verden, og særlig til USA. Dette prosjektet, ble skapt «for å uttrykke de komplekse følelsene, utfordringene og triumfene til de som navigerer i flere kulturer på jakt etter tilhørighet i et nytt hjem eller land», som det står i pressemeldingen.
Sammen med et internasjonalt band, bestående av den spanske flygelhornisten Milena Casado, argentinske Julieta Eugenio på tenorsaksofon, den spanske pianisten Marta Sánchez, den amerikanske bassisten Tyrone Allen II og Jongkuk Kim fra Sør-Korea på trommer – får vi en fin miks av av jazz, klassisk musikk og verdensmusikk, som fanger historiene som inspirerte albumet på en god måte.
Fem av de sju komposisjonene er gjort av Burtone, mens «Agua e Vinho» er skrevet av Egberto Gismonti (og arrangert av Burtone) and «Our Voices» har Burtone komponert i samarbeid med lydkunstneren Cleo Reed.
De åpner med «Sono Parole», som straks overrasker med fri «lek» og litt prat i bakgrunnen, før Eugenios tenorsaksofon kommer inn og Burtones fiolin legger seg på sammen med resten av bandet.
Stemningen beskriver en slags «usikkerhet», kanskje som et første møte med et nytt land eller sted med mange nye mennesker, før de er over i «The Name», med Burtones vokal som sammen med fiolinen serverer en fin og litt svingende fiolinsolo med et lett og fint komp.
Og hele vegen skifter stemningene. Vi får fint fiolinspill, som ligger i front, og tenorsaksofonspillet til Eugenio synes jeg fungerer vel så godt her som på hennes egne to utgivelser Jump fra 2022, og Stay fra 2024, som begge er anmeldt på salt peanuts* tidligere.
Musikken beskriver på en helt ok måte, det som har vært Burtones idé med prosjektet, nemlig å beskrive hvordan det er å være immigrantkvinne, kanskje særlig i USA. Og noe bedre tror jeg ikke det er blitt etter at Trump igjen kom til makten i dette merksnodige landet.
Burtone er den som leder an med fint fiolinspill, som man lett kan høre har klassisk bakgrunn. Milena Casado leverer noen fine flygelhornsoloer, og det er lett å høre at hun kommer fra et latinsk land, hvor det er kraft i språket og kulturen. Vi får også fint pianosoloer fra Marta Sánchez, og man kan nesten høre at hun og Casado har samme kulturelle røtter.Eugenios tenorsaksofonspill fungerer fint, selv om det, innimellom, kan være litt problematisk å skille saksofonen fra fiolinen. Men når Burtone «svinger seg opp», er forskjellen klar.
I bakgrunnen synes jeg kanskje at det «buldrer» litt mye i bass-spillet til Tyrone Allen II, men det tror jeg mer skyldes produksjonen enn spillet, mens Jongkuk Kim sitt trommespill er pågående og spennende. Skarpt og distinkt der det trengs, og løst og fint i andre sekvenser.
Selv om man kan høre at mesteparten av komposisjonene er velkomponerte, løses mye opp i soloene, og innimellom slår de seg fint løs, som i det friske fjerdesporet «In this Rage», som for meg blir en favoritt, hvor de spiller fritt og fint, før de igjen samler seg på en utmerket måte.
På Migration Tales får vi en fin blanding av komponert og kanskje litt for «organisert» materiale, kombinert med noen spennende sekvenser og låter hvor de virkelig slipper seg løs. Her beviser Burtone at hun har temperament, som hun utfordrer de andre musikerne med gjennom de sju sporene. Og med musikere fra såpass forskjellige deler av verden, får vi også en fin blanding av kulturer. Og fremføringen av Gismontis «Agua e Vinho» gjøres på en fremragende måte. I og med at de både starter og avslutter med noevokalt i bakgrunnen, som jeg ikke helt får med meg, men jeg hører det er kvinnestemmer som jeg regner med skal representere alle de kvinnene denne utgivelsen handler om. Og som med dette rammes hele produksjonen fint inn.
Jan Granlie
Ludovica Baltone (violin, vocals), Milena Casado (flugelhorn), Julieta Eugenio (tenor saxophone), Marta Sánchez (piano), Tyrone Allen II (double bass), Jongkuk Kim (drums)
