Stardust & Starlight: Live at the Jazz Showcase er et tidligere uutgitt opptak med pianisten Mal Waldron, tatt opp live på Joe Segals Jazz Showcase i Chicago i august 1979. Her møter vi han sammen med bassisten Steve Rodby og trommeslageren Wilbur Campbell, og altsaksofonisten Sonny Stitt er gjest på de to standardene «Old Folks» og «Stardust».
I denne «serien» av «tidligere ikke tidligere utgitt musikk», hvor selskapene Elemental og Resonance, som begge styres av Zev Feldman, som har gravd seg fram til en rekke mer eller mindre spennende opptak med historiske musikere, som han og selskapene «strør over verden» på Record Stores Day hvert år, til glede for mange, og til iritasjon for de som har «tusket til seg» opptakene via andre kanaler.
Jeg har hørt Mal Waldron noen få ganger, både her i Norge og på festival i Frankrike. Wakdron er kanskje mest kjent som den siste pianisten som spilte med Billie Holiday, og som var den første som fikk utgi plate på det tyske ECM-selskapet.
Vi får ni låter fra denne kvelden, og de starter med «All Alone» som Waldron skrev sammen med Billie Holiday. Og derfra og til de avslutter med Carmichael og Parish sin standard «Stardust», har de servert Jurmann, Kahan og Kapers «All God’s Chillun Got Rhythm», Waldrons «Fire Waltz», Mercer og van Heusens «I Thought About You», de samme to sin «It Could Happen To You», Monks «’Round Midnight», Washington og Youngs «Stella by Starlight» og «Le og Robinsons «Ole Folks», hvor Sonny Stitt slenger seg med, før alle fire avslutter med Carmichael og Parish sin «Stardust».
På litt for mange av disse utgivelsene, som er hentet fra kassettopptak rett fra miksepulten, er det litt for ofte at lydkvaliteten ikke er tilfredsstillende. Men opptakene har blitt forbedret med moderne teknologi, så jeg regner med at de har «tynt» ut alt de kan fra kassettene.
Det er ikke så ille på denne utgivelsen, selv om lyden på, for eksempel, Waldrons ECM-debut er i en helt annen klasse enn denne.
Åpningssporet, «All Alone» viser den «nyere» utgaven av Waldron, hvor pianospillet i starten er originalt, før han legger seg fint inn i det «forventede». Jeg har alltid hatt stor sans for Waldrons måte å spille piano på. Han er en typisk «komp»-pianist, som ikke gjør all verden for å bevise hvor raskt eller teknisk han kan spille. Men han har en spillestil som, nesten uansett svinger, hvor han har en fot i swing-jazzen og en fot i det mer moderne.
I 1979 gjorde han kun en utgivelse, soloutgivelsen Mingus Lives på selskapet Enja, noe som, nesten er oppsiktsvekkende. For sjekker man diskografien til den gode pianisten, så har han gjort et hundretalls utgivelser i eget navn fra 1956 til 2002, og enda flere i selskap med andre musikere fra Gene Ammons sin Jammin’ with Gene i 1956, via flere utgivelser med Kenny Burrell, tre utgivelser med John Coltrane, like mange med Eric Dolphy, fire med Billie Holliday, sju med Jackie McLean, fem med Charles Mingus og en rekke andre.
Det var garantert en fin konsert med Waldron og bandet også denne kvelden i Chicago. Han leverer gjennomgående sitt fine pianospill, mens medmusikantene er «komp»-musikere, og gjør jobben sin slik de skal. Det er Waldron som er hovedpersonen, og gjør komposisjonene på en fremragende og neddempet måte, slik jeg husker ham fra de gangene jeg hørte ham. Han gjør standardlåtene i stor grad til sine egne, med personlig spill, og særlig liker jeg versjonen av «’Round Midnight» hvor han går «rundt» melodien, før han kommer til temaet. Og i de to avsluttende låtene med Sonny Stitt, som her har en ytterst skarp tone i altsaksofonen, trekker Waldron seg noe tilbake til sin «komp»-rolle, hvor han tydeligvis trives godt.
Jeg ahr lyttet til mange av Waldrons utgivelser opp gjennom årene, og de fleste av de er blant mange av mine favoritter. På denne utgivelsen synes jeg, kanskje, ikke han er i sitt mest kreative hjørne, men leverer en helt ok klubbjobb. Det er litt vanskelig å uttale seg altfor mye om medmusikantene, for de kommer altfor dårlig fram i lydbildet til at de blir noe annet enn rene «komp»-musikere, med unntak av Stitt som virkelig får utfolde seg i «Old Folks» og «Stardust».
Jan Granlie
Mal Waldron (piano), Steve Rodby (double bass), Wilbur Campbell (drums), Sonny Stitt (alto saxophone)
