Lederen for oktetten Marbles, er den danske bassisten Anne Mette. Hun er leder og komponist for Anne Mette Iversen Quartet / Quartet +1 samt gruppene Double Life, Poetry of Earth og Ternion Quartet. Hun samarbeidet med Norrbotten Big Band i 2016, og var med på å grunnlegge Brooklyn Jazz Underground i 2006 og er medeier i plateselskapet Brooklyn Jazz Underground Records, som ble dannet i 2008.
Hun jobber som medmusikant i flere forskjellige settinger og som frilanskomponist. Hun bodde i New York City fra 1998 til 2012 og for tiden holder hun til i Berlin. Hun studerte klassisk piano ved Royal Academy of Music i Aarhus, og bass ved Rytmisk konservatorium i København og The New School of Music i New York City. Hun er blitt anerkjent for sin evne til å integrere klassisk musikk sammen med jazzensembler, og hun er påvirket av store klassiske komponister så vel som jazz- og brasilianske artister og komponister.
Med seg på denne utgivelsen har hun altsaksofonisten Silke Eberhard, trompeteren Percy Pursglove, klarinettisten og tenorsaksofonisten Julius Gawlik, Morris Kliphuis på fransk horn, trombonisten Geoffroy De Masure og trommeslageren Roland Schneider, og vi får åtte komposisjoner gjort av Iversen.
De starter noe «nølende» i «Double Arches», man etter kort tid tar Iversen styring, legger inn en bassgang, og slipper de andre til i en forrykende låt hvor spesielt trombonespillet til De Masure overbeviser. Mellom soloene, og i Eberhardts solo, beveger de seg inn i det relativt friske landskapet, og selv om jeg har hørt Eberhard en rekke ganger, kan jeg ikke huske å ha hørt henne så energisk og frampå som her.
Men Iversens stødige bass-spill åpner komposisjonen for at mange av musikerne får utfolde seg, før de er over i «TBQE (To Be Questined Eventually)», en låt som man kan tenke seg har opphav i noe klassisk som Gil Evans har skrevet og som Iversen har bearbeidet sammen med de utmerkede medmusikantene. Sikkert en del notelesing her, men også med rom for utsøkt improvisasjon, hvor igjen De Masure overbeviser. Men jeg skal ikke la være å nevne det utsøkte altklarinettsoloen til Gawlik i femtesporet «Marble for Minor». Den er verdt nesten hele platen alene.
Og slik fortsetter Iversen og bandet med en slags «lek» i den moderne improvisasjonen, hvor man, veldig ofte, har den nyere, klassiske musikken i bakhodet. Det fortelles fine historier, medmusikantene er utmerkede musikere, og Iversen styrer det hele med komplett kontroll. De åtte komposisjonene er varierte i stemning og temperatur, fra det hardtsvingende til de «smukkeste» ballader. Platen er gjennomarbeidet og selv om det er nedskrevet en del noter, føles mesteparten av musikken frisk, fri og improvisert. Og av solistene er det uttvilsomt Eberhard og De Masure som fremstår klarest.
En utmerket utgivelse, som har mye av det typiske «Berlin-Soundet» i seg, men som går lenger enn det, og blir en personlig og utmerket plate fra den danske bassisten.
Jan Granlie
Anne Mette Iversen (double bass, compositions), Silke Eberhard (alto saxophone), Percy Pursglove (trumpet), Julius Gawlik (clarinet, alto clarinet, tenor saxophone), Morris Kliphuis (french horn), Geoffroy De Masure (trombone), Roland Schneider (drums, cymbals)
