I 2010 gjorde trommeslageren Thomas Strønen et rytmisk musikkverk til en danseforestilling på Den Norske Opera og Ballett. Verket ble ferdigstilt i samarbeid med pianisten og keyboardisten Maria Kannegaard. De to har samarbeidet over en rekke år, og Strønen har vært en solid støtte til Kannegaard i hennes lange perioder med store problemer, samtidig som han, sammen med enten Mats Eilertsen eller Ole Morten Vågan, har vært trommeslager og perkusjonist i Kannegaards fantastiske trio.
Nå møter vi de to, sammen med Håkon Brunborg på gitarer, bass, keyboards, fiolin og harpe, og Kristin Maagerø Johannesen og Tuva Syvertsen på vokal (Syvertsen på to spor og Maagerø Johannesen på tre).
Den som har egnet med nok en lyrisk og vakker utgivelse fra de to, som tenderer mot Kannegaards trioplater, vil nok bli overrasket over hva vi får høre her. Men siden musikken er skrevet for dans og bearbeidet for dette formatet, så blir dette noe helt annet.
I andre prosjekter vi har hørt Strønen, så er hhan en adskillig mer rytmisk musiker enn han vanligvis er i Kannegaards trio. Og det merker man godt allerede i førstesporet «Time to Crystallize», som (nesten og bare nesten) kan sammenlignes med den gamle poplåta «Popcorn». Vi får et tema fra keyboards som legger seg tett sammen med trommene, med et lag av instrumenter i bakgrunnen, og jeg tenker at om jeg skal lage en «blindebukk» noen gang med spørsmål om trommer og keyboard, så blir det denne. Det er et morsomt tema som gjetas, med trommene i godt selskap, hvor Brunborg legger underlaget på en fin måte.
Mer rytmikk komme ri andresporet «Inventory of Shimmers» med trommene som ledende, mens det legges keyboards på toppen, med et temmelig vakkert tema i noe som høres ut som en eldgammel synthesizer. Og med Brunborgs bakgrunn med litt ordløs vokal, groover dette fint og originalt.
Og slik fortsetter det. Det er viktig å ha i bakhodet at dette er musikk som er laget for dans, og med dans mener jeg ikke de klassiske dansene, men moderne dans, og jeg er overbevist om at danserne elsket den musikken de fikk jobbe med på Den Norske Opera og Ballett. «Spectral Contingencies» har et rytmisk bilde som jeg har en formening om at stammer fra Afrika, hvor Kannegaard spiller kontrasterende mot, og skaper en slags poplåt med afrikanske røtter, før vi får «Virgin Acetylene», med Syvertsens vokal som en fin kontrast til Kannegaards keyboards, og vi får enda en spennende og annerledes låt, jeg ikke har noen referansepunkter til fra andre musikere. Syvertsen fungerer fint som vokalist her, hvor man, med en del velvilje, kan høre at har syslet mye med folkemusikk.
«Confessional Snow» har en annen keyboardlyd enn de foregående, og det Kannegaard serverer passer fantastisk godt inn i det rytmiske sammen med Maagerø Johannesens ordløse vokal som ligger sammen med keyboardsene og Brunborgs pålegg av spennende lyder. Deretter følger «Language of Vision», hvor jeg føler de tar oss med tilbake til den alternative rocken og popen fra Mellom-Europa på 1990-tallet. Det skjer mye under og ved siden av trommene i denne låten. Den blir, på mange måter, mer mystisk med keyboards som nesten høres ut som manipulerte pustelyder, og med mye elementer fra Brunborgs instrumentpark, før det «flater» litt ut med keyboards mot slutten. En ytterst spennende låt!
«Body Immiscible» har også Syvertsen langt framme i lydbildet. Og her er det ingen tvil om hvor hun befinner seg musikalsk. For dette er moderne tolkning av folkemusikk som gjøres ekstra spennende i en slik versjon. Nesten som bandet Gåte i starten, men et stykke fra Valkyrien, hvor vi finner Syvertsen til daglig. Deretter får vi «Sunbeam Absorption», som starter mer eksperimentelt, med et spennende rytmisk lag og med relativt frittgående keyboards pluss litt vokal, og jeg tenker at det er bra ingen skal se meg danse til dette, før de avslutter denne ytterst spennende utgivelsen med «Benjamin’s Aura». Denne har tekst av Sylvia Plath, som resiteres av Maagerø Johannesen, over noe som er en litt tung, seig og deilig groove med stålende tromme- og keyboardspill.
Mange av disse låtene kunne mer enn gjerne fått en masse radiospilling, om NRK hadde droppet nedleggingen av ei røys med musikkprogrammer. Og musikken bør være en drøm for dansere som bedriver moderne dans. For musikken vi får servert er ytterst kreativ, ikke minst fra Kannegaards forskjellige keyboards og Strønens distinkte og fine trommespill. Men, ikke minst, på grunn av Brunborgs pålegg av diverse lydelementer fra gitar, steelhitar, bass, keyboards, harpe og fiolin.
En annerledes utgivelse fra Maria Kannegaard, hvor nesten all musikk hun kommer med er som badet i gull, og Thomas Strønens utmerkede trommespill.
Denne utgivelsen gjorde meg glad!
Jan Granlie
Maria Kannegaard (keyboards), Thomas Strønen (drums, percussion, electronica), Håkon Brunborg (guitar, steel guitar, bass, keyboards, violin, harp), Kristin Maagerø Johannesen (vocals), Tyva Syvertsen (vocals)
