Den danske perkusjonisten Marilyn Mazur (18. januar 1955 – 12. desember 2025), var født i New York, men bodde i Danmark fra hun var seks år. Som barn spilte hun klassisk piano og danset ballett. Hun ble utdannet ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium, men var selvlært perkusjonist.
Hun mottok den danske Ben Webster-prisen i 1983 og startet sin jazzkvartett med saksofonisten Uffe Markussen samme år. Tidlig i 1985 var hun musiker på albumet Aura med musikk komponert av Palle Mikkelborg som en hyllest til Miles Davis, hvor også Davis var med. Noen måneder etter dette ble hun hyret inn i bandet til Davis, som skulle på verdensturné. I perioden hunn spilte med Miles Davis, var hun med på platen Live Around the World.
I 1987 turnerte hun med saksofonisten Wayne Shorter, men året etter, i 1988, returnerte hun til Miles Davis sitt band. Men allerede i 1989 ble hun lei av livet med verdensstjerner på turné og det intense musikerlivet i New York, og forlot stjernestatusen med Davis. Fra nå av ville hun konsentrere seg om sitt nye syvmannsorkester Future Song, som var hennes hovedbeskjeftigelse i flere år. De spilte sin egen form for fusionjazz og ble kjent for spektakulære konserter hvor, tidvis også korsangere og dansere var med. I 1990 ble hun med i Jan Garbarek sitt band, som hun spilte med og turnerte med i en tid. Hun mottok den store danske «Jazzpar-prisen» i 2001, i 2004 mottok hun «Editon Wilhelm Hansens komponistpris», i 2007 Telenors kulturpris og i 2010 var hun den første mottakeren av den internasjonale EuroCore – JTI Jazz Award.
Flere år før hun ble mottaker av «Jazzpar-prisen», gjorde hun, i mars 2024, konsert i SAS Falconer. I den forbindelse var de også i Sun Studio, med dette prosjektet, som besto av henne selv på perkusjon og trommer, Nils Petter Molvær på trompet og fløyte, Per Jørgensen på trompet og vokal, Michael Riessler på klarinetter, Hans Ulrik på saksofoner og fløyte, Bugge Wesseltoft på piano og keyboards, Mikkel Nordsø på gitarer, Klavs Hovman på basser og Jacob Andersen på trommer og perkusjon.
Dette er en remastret versjon av platen fra 1994, og remastringen er gjort av Jørgen Vad på Vad Lyd. Vi får de samme låtene. Det vil si at de åpner med «Circular Chant 1», og avslutter med «Circular Chant 2». Og mellom disse får vi deilig musikk gjort på «typisk» Mazur-vis med gode innspill fra bandets utmerkede musikere.
Det åpner med bassklarinett og vokal i typisk Jørgensen-stil, og herfra og ut, er dette en utmerket utgivelse i beste Mazur-landskap, hvor det rytmiske er det viktigste. Og med denne gjengen av musikere, kan det nesten ikke gå galt.
Fra åpningen merker vi at Mazur, i tillegg til å være begeistret for Miles Davis, også må ha hatt en egen forkjærlighet for Don Cherry, noe jeg synes kommer godt fram i flere av låtene – spesielt i de to «Circular Chant»-låtene. Noe jeg ikke husker fra originalutgaven, er den gode plassen Per Jørgensen får til sin vokal. Og bortsett fra det, er det mange utmerkede solistbidrag fra de fleste av musikerne.
I dette bandet hadde Mazur samlet kremen av de danske og norske musikerne, som på fin måte kunne gå inn i hennes, musikalske verden, og alle leverer solide bidrag på denne utgivelsen. Det er fusjonsjazz av aller beste merke, uten å ha den «glatte», amerikanske versjonen av denne musikkstilen som ledesnor. Her er det de fremste danske og norske jazzmusikerne, som akkurat på denne tiden, var i ferd med å «springe ut» å etablere seg som verdensstjerner. Molvær med Khmer, og Bugge Wesseltoft med New Conception of Jazz. Og på denne tiden var Per Jørgensen og trioen Jøkleba, helt i førersetet når det gjelder kreativt, norsk jazz. Og i Danmark var både Ulrik og Nordsø «hotte» innenfor den danske jazzen. Og Michael Riessler, som jeg ikke har nor fra på mange år, leverer på samme måte som de andre, utmerkede soloer og et utmerket ensemblespill.
Jeg mener Marilyn Mazur med denne konstellasjonen skjøt gullfuglen, noe denne utgivelsen beviser med all tydelighet. Dette var, relativt, ny musikk på den danske jazzscenen, og om noen kunne ta dette opp og fram, var det Mazur og hennes «bedre halvdel» Klavs Hovman.
Et deilig gjenhør, hvor jeg synes produksjonen er gjort «moderne» og «klar». Og med Per Jørgensen som ytterst aktiv vokalist, på sin helt originale måte, og med et «stjernehold» på scenen, ble dette en stor opplevelse i 1994, og en enda bedre opplevelse i 2026.
Hvil fortsatt i fred, gode Marilyn! Med denne remastrede gjenutgivelsen vil musikken din igjen bli trukket fram og satt stor pris på.
Jan Granlie
Marilyn Mazur (drums, percussion), Nils Petter Molvær (trumpet, flute), Per Jørgensen (vocals, trumpet), Michael Riessler (clarinets), Hans Ulrik (saxophones, flute) Bugge Wesseltoft (piano, keyboards), Mikkel Nordsø (guitars), Klavs Hovman (basses), Jacob Andersen (drums, percussion)
