Den dansk/argentinske gitaristen Mark Solborg har, opp gjennom de senere årene, utgitt en lang rekke spennende plater innenfor den «nyere» improvisasjonsmusikken. Ved siden av lager han alltid noen flotte kunstverk av platecoverne sine, noe som kan ses på utgivelsen Babel, en LP-utgivelse på tre siders musikk, med et fantastisk innercover/ilegg, som er et kunstverk i seg selv.
Med seg på denne produksjonen har den utmerkede gitaristen trompeteren Susana Santos Silva, klarinettisten Francesco Bigoni, klarinettisten og fløytisten Anders Banke, pianisten og keyboardisten Simon Toldam og trommeslageren og perkusjonisten Peter Bruun. Alle, med unntak av Santos Silva, som er portugisisk med bosted Sverige, er av de ledende og mest «seriøse» musikere innenfor den danske jazzen. For denne gjengen er musikk en dødsalvorlig yrkesvei hvor det sjelden er plass for kompromisser eller at de gjør jobber kun for å tjene penger. Hos disse musikerne er det kunsten som er det eneste viktige, noe man kan høre i alt de foretar seg av kunstutøvelse.
Dette er et verk Solborg har laget med tema hvor han vil utforske språket og samtaler mellom mennesker. Det er en samling musikk koblet sammen med feltinnspilte intervjuer på flere språk. «Handler myten om Babel om at Gud skaper kommunikativ splid for å kontrollere mennesket, eller var hensikten å pleie fruktbart mangfold?», spør man i presseskrivet.
Jeg føler det nesten er umulig å gå inn i hver spor og anmelde de hver for seg. For dette er et verk og en hhelhet man bare skal sette seg rolig tilbake å ta til seg, fra stemmene langt der bak i starten på «Interlude No.1» til de avrunder med «Prayers / Lysbinder». Og i løpet av tre LP-sider får vi fantastisk musikk skapt med gitaren i front, og med noen av de beste musikerne i bransjen til å tolke Solborgs ideer og innfall. Og den gode dansker har full kontroll på sine medmusikanter. De gjør akkurat det han ønsker, pluss mere til, og spillet som ledsager både feltopptakene med stemmer og Solborgs ideer blir utrolig fint utført.
Babel er derfor blitt et viktig verk fra Solborg. Og et viktig verk. I et land som Danmark, som har et språk som er på vikende front, og hvor stadig flere og flere unge går mer og mer over til engelsk, og hvor barna er de som lærer å lese senest i Norden, er det viktig at noen taler språkets sak, gjerne på den måten Solborg og hans medmusikanter gjør her.
Musikken er gjennomgående lyrisk, og spesielt vil jeg fremheve Simon Toldams utrolig vakre og lyriske pianospill, Santos Silvas nydelige trompetspill og, selvsagt Solborgs gitarspill, som hele veien er bare så nydelig. Mange vil kanskje ikke kalle musikken jazz, men det er elementer fra jazzhistorien i Solborgs komponering, som peker bakover i tid, og til for eksempel Gil Evans. Men aller mest er dette kanskje det mest ambisiøse og fineste vi har hørt fra Solborg på plate til nå.
Et gjennomgående mesterverk man skal høre i ett fra start til mål!
Jan Granlie
Susana Santos Silva (trumpet, tape), Francesco Bigoni (clarinet, tape), Anders Banke (bass clarinet, clarinet, alto flute, tape), Mark Solborg (guitar, electronics), Simon Toldam (piano, keyboards, tape), Peter Bruun (drums, percussion, tape)
