Mike Downes er en canadisk bassist, komponist, arrangør og pedagog som har dukket opp på JUNO-prisvinnende og nominerte innspillinger, inkludert hans egen Ripple Effect, som vant en JUNO-pris i 2014 for Traditional Jazz Album of the Year, og Root Structure, som vant JUNO-prisen 2018 for Jazz Album.
Nå er han ute med platen The Way In, hvor han samarbeider med pianisten og keyboardisten Robi Botos og gitaristen Ted Quinlan. I tillegg har han invitert inn perkusjonistene Joaquin Nunez Hidalgo, som også trakterer cajón og Davide Di Renzo. Vi får 12 låter, hvor 11 er komponert av bassisten og en av gitaristen Ted Quinlan.
De starter med Downes «Gratitude» med fint bass-spill i starten, før resten av bandet kommer inn med fint gitarspill som trekker mot mange amerikanske forbilder. Dette er en fin åpning som låter ytterst sommerlig med perkusjonen i bakgrunnen og med fint pianospill. Og jeg tenker at dette lover godt for fortsettelsen.
Men så er de over i tittelsporet, en ballade jeg synes blir litt stillestående, men med fint bass-spill, og vi aner hvor dette går. Musikken herfra og ut er «dannet» og det jeg vil kalle «snill», uten så mye som «stikker», «River» og «røsker» i oss. Alt glir på en måte (nesten) ubemerket av gårde, uten at vi stopper opp ved noen av komposisjonene.
Det er fint spill gjennom hele platen, spesielt fra kapellmesteren og gitaristen, og med de fine innslagene av perkusjon gir dette en behagelig, men, etter hvert, litt kjedelig følelse. I sjettesporet, «Disbelief» får vi for første gang høre Quinlan traktere den akustiske gitaren, som gjør at lydbildet blir et annet, men ikke mer enn at den fort glir inn i helheten. Og det er nesten umulig å sette fingeren på annet enn at det er fint utført. Downes skriver fine komposisjoner og spiller fint bass, men jeg savner «brodden» og «stikkene» i låtene, som ville ha gjort dette til en spennende utgivelse.
Fra det nord-amerikanske kontinentet kommer det mange innspillinger av dette slaget. Og da blir det vanskelig å sette noen foran noen andre. Og jeg er redd for at Downes nye utgivelse fort vil havne i den bunken som kun plukkes fram når det skal nytes et glass tørr hvitvin mens sola går ned over Grausido.
Jan Granlie
Mike Downes (double bass), Robi Botos (piano, keyboards), Ted Quinlan (electric guitar, acoustic guitar Joaquin Nunez Hidalgo (percussion, cajón), Davide Di Renzo (percussion)
