Den tsjekkiske bassisten og en av de som var med på å starte Weather Report, ble jeg oppmerksom på først da han kom til ECM på slutten av 1970-tallet, i en trio sammen med Terje Rypdal og Jack DeJohnette. Den gang skapte Vitous og DeJohnette en eksplosiv, kraftfull rytmeseksjon (som ble gjenopptatt med suksess på Vitous’ album Universal Syncopations fra 2003). Etter møtene med trioen med Rypdal og DeJohnette, startet han sitt eget band med John Surman, Jon Christensen og Kenny Kirkland med albumet First Meeting. På 1980-tallet gjenopplivet trioen, denne gangen med Chick Corea, ham selv og Roy Haynes. Det var trioen som tidligere hadde spilt inn den moderne jazzklassikeren Now He Sings, Now He Sobs i 1968, og senere var hann, i mange år, en mye benyttet bassist på det tyske selskapet.
Men sin første utgivelse i eget navn, kom med den utmerkede utgivelsen Infinite Search på Embryo i 1970. Og fram til hans inntreden hos ECM, gjorde han seks plater i eget navn. Men allerede samme år som han startet samarbeidet med Chick Corea (1968), samarbeidet han med Roy Ayers, spilte han med Roy Ayers og Herbie Mann, og senere på en rekke utgivelser med «alle» de sentrale jazzmusikerne, fra Weather Report (og flere utgivelser med Wayne Shorter, Joe Zawinul), Larry Coryell, Enrico Rava, Jan Garbarek, Jon Hassell, Roy Haynes, Daniel Humair, Lenny White og mange, mange flere.
På Mountain Call møter vi han sammen med den nylig avdøde, franske klarinettisten Michel Portal og trommeslageren Jack DeJohnette. Men de får også selskap av Esperanza Spalding på vokal, Bob Mintzer på bassklarinett, Gary Campell på sopran- og tenorsaksofon, Gerald Cleaver på trommer og medlemmer av det nasjonale tsjekkiske symfoniorkesteret. Men hoveddelen er enten duoer han har gjort med Portal eller DeJohnette, mens de «større» formatene høres i to suiter skrevet av Vitous – «Evolution» og «Rhapsody». Innspillingene er gjort fra 2003 til 2010 i Praha, og opptakene er gjort av Vitous, så dette dreier seg ikke om nylige opptak.
Det hele åpner med fire låter, «New Energy», «Second Touch», og «On the Way», som alle er gjort i fellesskap mellom Portal og Vitous, før sekvensen avsluttes med Vitous sin «Unespected Solutions», som vi har hørt ved flere tidligere anledninger. Alle på duo mellom Portal på klarinett og Vitous. Tre utmerkede improvisasjoner, pluss Vitous sin komposisjon, hvor alt fremføres av to musikere som kan instrumentene til fingerspissene, og som har den erfaringen som trengs for å gjøre stor kunst.
Deretter følger «Tribal Dance» på duo med Jack DeJohnette, hvor Vitous fremstår i all sin prakt med utmerkede dueller med et like utmerket trommespill fra DeJohnette. Dette er to veteraner som har mange av de samme ideene, og som «leker» seg i denne låten, før to korte duetter med Portal (på bassklarinett) kommer inn som et slags pustehull. Men hvor begge er musikalske perler innenfor improvisasjonen.
«Epilog» er en litt «voldsommere» seance, særlig i starten, med mange av medlemmene i det nasjonale, tsjekkiske symfoniorkesteret, og med Vitous som bass-solist og ledende stemme, og med DeJohnette sitt lette trommespill over de tyngre symfonikerne..
Deretter følger «Delusion» – en kort sekvens med Vitous og Portal (på bassklarinett), en vakker pauseduett, før vi får den tredelte suiten «Evolution», med delene «Path Begins», «Nature Opening» og «Fulfillment Final». Her får vi trio med Vitous, DeJohnette og Bob Mintzer på bassklarinett, pluss et stort oppbud av symfonikere. Og her føler jeg at Vitous gjør et helhjertet forsøk på å forene jazz med symfoniorkester. Og selv om jeg, kanskje, synes det blir i overkant pretensiøst og svulstig, leverer Vitous utmerket bass-spill i fronten av det hele.
Så er de over i suiten «Rhapsody» med delene «In You», «Fun and Games», «Africa», «In Me» og «Lullaby», med Esperanza Spaldings vokal, Gary Campell på sopran- og tenorsaksofon, Gerald Cleaver på trommer, sammen med symfonikerne. Dette er en slags forlengelse av den forrige suiten, hvor den største forskjellen egentlig er Spalding og Campell, hvor jeg særlig synes sistnevnte leverer fint spill. Spalding forsvinner litt i de «store» arrangementene, men beviser at hun også takler det mooderne, symfoniske på en fin måte. Og Vitous tunge og fine bass-spill er det som driver dette fram i riktig retning. Av disse delene liker jeg best tredjesatsen «Africa», hvor vokalen til Spalding kommer mer til sin rett og er ytterst sjarmerende.
Så avsluttes det hele med Portals bassklarinett og Vitous i sistnevntes tittellåt «Mountain Call». Og det er denne duosammenhengen jeg må innrømme at jeg liker best på denne utgivelsen. Dette er duospill av ypperste klasse, hvor to musikere «samtaler» på en ytterst vennligsinnet og fin måte.
Nå har Mirolav Vitous passert 78 år, (han er født den 6. desember 1947). Jeg vet ikke om dette er hans avskjed med et langt liv i jazzen og den improviserte musikken, men jeg tar gjerne imot flere utgivelser fra den utmerkede bassisten. Det er bare synd at vi dessverre ikke får muligheten til å høre han på duo lenger med den strålende klarinettisten Michel Portal som forlot vår verden den 12. februar i år. Men det er flere utmerkede klarinettister og bassklarinettister der ute som jeg mer enn gjerne hører sammen med denne strålende bassisten.
Jan Granlie
Miroslav Vitous (double bass), Michel Portal (clarinet, bass clarinet), Jack DeJohnette (drums), Esperanza Spalding (vocals), Bob Mintzer (bass clarinet), Gary Campell (soprano saxophone, tenor saxophone), Gerald Cleaver (drums), Members of Czech National Symphony Orchestra
