Saksofonisten Mona Krogstad vant #huninvisterer-stipendet fra DNB i 2023, og i 2024 ble bestillingsverket Serenity Now, fremført på Kongsberg Jazzfestival, før de gikk i studio for å lage innspillingen. Og nå reiser de ut på lanseringsturné, riktignok uten Kristoffer Lo på flugabone, gitar og effekter, så det er der fullverdige resultatet som nå foreligger på plate med full besetning, hvor Krogstad spiller umiskjennelig tenorsaksofon, Hogne Kleiberg – piano, Kertu Aer – bass og Veslemøy Narvesen – trommer.
I presseskrivdet kan man lese: «I en verden preget av konstant støy og uro inviterer Serenity Now lytteren inn i et musikalsk landskap der håp og refleksjon står i sentrum. Gjennom lyriske melodier og et levende samspill utforsker verket kontrasten mellom de kraftfulle, insisterende og fredelige, meditative øyeblikkene. Inspirert av temaer som kjærlighet, kommunikasjon og spiritualitet, søker verket å utforske de dype sidene ved å være menneske. Mona Krogstad er fascinert av kunstens uendelige evne til å kommunisere, og gjennom Serenity Now ønsker hun å oppmuntre lytteren til å reflektere over sitt indre jeg». Mona Krogstad er utdannet fra Jazzlinja ved NTNU i Trondheim og Kungliga Musikhögskolan i Stockholm. Hun er aktiv i prosjekter som JUNO, Superspreder, Ladybird Orchestra og sitt eget band, Mona Krogstad Quartet, som tidligere ga ut sitt utmerkede debutalbum Virgo Sun (Øra Fonogram), som kom i september 2022.
Og som på debutalbumet, er det trommene som starter. Før pianoet kommer inn, og vi er raskt inne i en «vennlig» atmosfære hvor Krogstad kommer fint inn med tenorsaksofonspill som umiddelbart trekker tankene til en av Norges fineste tenorsaksofonister gjennom alle tider, Knut Riisnæs. Og det er noe med denne åpningen som trekker tankene tilbake til pianisten Egil Kapstad og saksofonisten Bjørn Johansens kvartett (med Bjørn Alterhaug og Ole Jacob Hansen) og utgivelsen Friends fra 1980. Men uttrykket blir annerledes og (litt) mer moderne. Pianospillet til Kleiberg er strålende. Han er et nytt navn for meg, men plasserer seg raskt inn i hjernebarken.
Denne førstelåten er på kvartett uten Lo, som, vanligvis, befinner seg i et litt annerledes musikalsk landskap enn den musikken som serveres i åpningssporet. Men han har utvilsomt hatt en finger med i andresporet, «Ohm», som er en adskillig mer neddempet og mer moderne, dronelignende komposisjon, før Krogstad kommer inn med fint tenorsaksofonspill, som sammen med Lo sitt flugabone-spill skaper en nydelig ballade i et personlig og fint uttrykk, før de, nesten, sømløst går over i «Asfaltblomman», som henger fint sammen med den forrige. Nå oppdager vi at dette er et helhetlig verk og ikke kun et knippe låter som er satt sammen, Men her henger det fint sammen, med åpningen som en slags intro, før de beveger seg inn i et sammenhengende fryd av tilbakelente og rolige låter, hvor alle musikerne blomstrer. Særlig legger man merke til det fine pianospillet og de perfekte basspåleggene til Kertu Aer, over et lekent og fint trommespill fra Veslemøy Narvesen.
De fine låtene, som veksler fra «Friends»-landskapet og over i det mer moderne, kommer som perler på en snor. Krogstad har skrevet åtte komposisjoner som rett og slett er nydelige. Samspillet er utmerket, medmusikantene strålende, og hele utgivelsen oser av spilleglede og vennlighet, selv om mange av dem er i det litt melankolske hjørnet og innenfor ballade-landskapet. Og tenorsaksofonspillet til Krogstad er hele vegen av svært høy kvalitet. Og i de låtene hvor Lo medvirker, endres lydbildet til et fyldigere landskap som kler musikken utmerket.
Dette er rett og slett blitt en aldri så liten perle av en plate som gjør de dystre tidene vi lever i adskillig bedre. Takk!
Når musikere får i oppdrag å gjøre et bestillingsverk, inviterer gjerne musikerne med seg sine favoritter, og lager musikk som, altfor ofte, kun blir fremført noen få ganger. Krogstad har i stedet tatt utgangspunkt i sitt eget band, og utviklet musikken kun med Kristoffer Lo som tillegg. Det har klart påvirket deler av musikken, men uten at kvartettutrykket forsvinner.
Jan Granlie
Mona Krogstad (saxophones), Kristoffer Lo (flugabone, guitar), Hogne Kleiberg (piano), Kertu Aer (double bass), Veslemøy Narvesen (drums)
