Siden 1997 har trompeteren Natsuki Tamura og pianisten Satoko Fujiis sterke relasjon som ektepar og samarbeid ført til 10 duoalbum og en rekke andre prosjekter sammen og hver for seg. Musikken deres spenner fra fri improvisasjon til Tamuras dypt vakre, verdensmusikk-inspirerte komposisjoner og en av Fujiis komposisjoner, bonussporet «Dan’s Oceanside Listening Post», med komplisert taktart, linje og harmoni. Med bare to instrumenter kan de skape alt fra en stille japansk tradisjonell «sang» til eksplosjonene fra et vanvittig stort ensemble. De har hver for seg, og sammen, spilt over store deler av verden, og det er vel ingen jazzmusikere i verden som har utgitt like mange plateutgivelser som Fujii de senere årene.

De starter med en dyster og dyp pianotone som gjentas flere ganger, før trompeten kommer inn og jeg føler vi straks blir satt i en stemning som godt kunne vært en av dagens, norske trompetere. Og vi befinner oss raskt i et helt annet landskap enn på mange av de tidligere utgivelsene med de to. Dette blir nesten minimalistisk, og trompetspillet er strålende over det fine pianospillet som utvikler seg etter hvert. Dette er minimalistisk og melankolsk jazz av beste merke!

Og slik synes jeg det fortsetter gjennom de sju komposisjonene av Tamura. Det er vakkert, neddempet og lyrisk, uten de frittgående elementene vi vanligvis får servert av de to. Og det er ingen tvil om at vi her møter to musikere som kler hverandre svært godt. Og ved å gjøre komposisjoner av Tamura, får vi en helhet i låtvalget som passer de to. Og det kan høres ut som Fujii er blitt inspirert av «gemalen» i sitt bidrag som kommer som bonusspor til slutt. For her følges det lyriske opp på e n fin måte, selv om det skiller seg litt fra Tamuras komposisjoner.

Som helhet er dette blitt en vakker, melankolsk og nesten minimalistisk utgivelse, hvor de to tar seg god tid og leverer åtte komposisjoner som viser en litt annen side av de to enn jeg kan huske å ha hørt tidligere.

Jan Granlie

Natsuki Tamura (trumpet), Satoko Fujii (piano)