I 2021 samarbeidet forfatter Erlend O. Nødtvedt med Erlend Apneseth Trio om bestillingsverket «Black Hauge» til Ulvik Poesifestival, i bygda innerst i Hardangerfjorden, som var dikteren Olav H. Hauges hjembygd. Verket tok utgangspunkt i Hauges diktning, og baserte seg på Hauges egen stemme.
Black Hauge representerer et møte mellom tradisjonell poesi og eksperimentell musikk. Felles for uttrykkene til Erlend O. Nødtvedt og Erlend Apneseth Trio er en leken og uredd omgang med tradisjonen. Der trioen tar i bruk elementer fra folkemusikken og for eksempel inkorporerer arkivopptak av stev og lokker i sin musikk, forholder forfatteren seg aktivt til tradisjonen i form av sitater, pastisjer, hyllester og omskrivninger. Denne på samme tid ærbødige og uærbødige dialogen med tidligere verker og uttrykk har sjeldent vært tydeligere enn i samarbeidsprosjektet som tar utgangspunkt i Olav H. Hauges diktning.
Olav Håkonson Hauge ble født den 18. august 1908 i Ulvik og døde samme sted den 23. mai 1994. Han var utdannet gartner, men er mer kjent som oversetter og forfatter, og regnes i dag som en av de beste poetene på Vestlandet og i Norge. Det finnes ikke en vestlending med «bvetet i behold» som ikke kan sitere opptil flere av diktene til Hauge, og om noen skal kunne kalles Vestlandets poet, så må det være Olav H. Hauge.
Erlend Ottesen Nødtvedt er en forfatter fra Fyllingsdalen i Bergen. Han debuterte med diktsamlingen Harudes i 2008, før Bergens Beskrivelse utkom i 2011. I 2014 kom Trollsuiten ut. I 2017 romandebuterte han med Vestlandet, før han i 2019 vendte tilbake til lyrikken med samlingen Slekter. Han har vunnet priser som Ung Poesi-prisen i 2008, Bergensprisen i 2011, Bjørnsonstipendet i 2012, Bokhandlerforeningens forfatterstipend i 2015, Premio Ostana i 2017, Olav H. Hauge-stipendet i 2019 og Mads Wiel Nygaards legat i 2020.
Han har mastergrad i nordisk språk og litteratur fra Universitetet i Bergen med en oppgave om Kristofer Uppdal. Han har tidligere gått på Skrivekunstakademiet og har vært redaksjonsmedlem i tidsskriftet Vagant. Han har samarbeidet med musikere som Berit Opheim, Erlend Apneseth, Kjetil Møster, Nils Økland, Sigbjørn Apeland og Benedicte Maurseth. Og han har også skrevet bestillingsverket Harmoniens beskrivelser til Bergen Filharmoniske Orkesters 250-årsjubileum.
De tre musikerne på platen kjenner vi fra blant annet Erlend Apneseth Trio, som, de senere årene har gjort flere, nyskapende plateutgivelser i skjæringspunktet mellom moderne samtid, jazz, electronica og folkemusikk.
På utgivelsen får vi sju musikalske strekk, hvor seks av tekstene er skrevet av Hauge, som vi får høre i arkivopptak, mens «Vegen» er skrevet av Nødtvedt. Og for oss som kommer fra en annen del av landet, men som har en viss kjennskap til Hauges tekster, blir dette en slags «best of
Hauge» med genialt, musikalsk følge.
«Det er den draumen me ber på / at noko vedunderleg skal skje, / at det må skje – / at tidi skal opna seg / at hjarta skal opna seg / at dører skal opna seg / at berget skal opna seg / at kjeldor skal springa – / at draumen skal opna seg, / at me ei morgonstund skal glida inn / på ein våg me ikkje har visst um».
De starter med et av Hauges mest kjente dikt, «Draumen», som er et slags gjennomsnittstema gjennom hele utgivelsen.
Når man setter denne platen i «spillemodus», og man har et nært forhold til Olav H. Hauge og hans lesing, og man setter seg rolig ned i godstolen for å nyte Hauges rolige og trygge stemme, sammen med hardingfele, gitar og trommer, vil man få et slags sjokk, i det Apneseth setter an et relativt heftig spill i åpningen. Så kommer de andre inn, og vi er inne i et relativt eksperimentelt, musikalsk landskap, hvor vi både får Hauge i arkivopptak, joik og noe av det mest moderne og spektakulære folkemusikkuttrykket, i alle fall jeg, har hørt.
Man kan gjerne lure på hva Hauge selv ville ha sagt om å bruke hans tekster i dette prosjektet. Men jeg tror han ville ha likt det. Stemmen er, innimellom, lagt i en slags loop, de eksperimenterer med dikterens stemmer, som i andresporet «Papiret», som blir ekstra «heftig» om man har originalteksten foran seg. «Eg vil finna på noko gale», gjentas og det blir en, tidvis, morsom og helt ny versjon av Hauges dikt, som gjør han til noe som nærmer seg en «hip hop»-stjerne.
Da dette verket ble fremført på Ulvik Poesifestival, tror jeg det var flere av de mer tradisjonelle Hauge-ekspertene som, i beste fall, rynket på nesen. Men for de som stilte med åpne ører, ble nok kanskje denne måten å fremstille Hauge på, en solid øye- og øreåpner.
For gjennom alle de sju sekvensene får vi musikk fra Nødtvedt, Apneseth, Meidell og Hegg-Lunde, som hyller Hauge på sitt vis – med respekt og med vilje og evne til å ta Hauges lyrikk til et moderne og ytterst spennende landskap. I Nødvedts «Vegen» får vi en samtale mellom Nødtvedt og Hauge som må være noe av det mest morsomme som er laget i norsk poesi noen gang. En ny og strålende sekvens. Denne skiller seg ut fra resten ved at «samtalen» mellom de to utvikler seg til en live elektronisk spennende og fremragende sekvens i «Elvi», hvor de ender opp i en utmerket og svingende sekvens.
På B-siden får vi «Draumen II», «Hanen» og «Draumen III». I den første har de fått med lydfenomentet Jørgen Træen i komposisjonen, med Hauge som «vokalist». Og i alle disse tre sekvensene er Hauge hovedpersonen, som de utsøkte musikerne «drodler» rundt.
De tre musikerne i Erlend Apneseth Trio pluss forfatteren Erlend O. Nødtvedt og Jørgen Træen tar Hauges tekster inn i et helt nytt landskap, hvor Apneseth sitt hardingfelespill er særpreget og nydelig. Meidell legger på gitar- og andre lydpålegg som gjør opplevelsen storveis sammen med Øyvind Hegg-Lundes fine trommespill. Og med Nødtvedts tilleggstekster, blir dette en fremragende poetisk og musikalsk opplevelse.
Hele vegen er dette blitt en svært original og utmerket tolkning av Hauge, samtidig som det er blitt en hyllest hvor respekten for dikterhøvdingen fra Ulvik er enorm. De fire musikerne har rett og slett laget et mesterverk over Hauges tekster, som, forhåpentligvis, vil få mange til å søke opp originalene. Kanskje skulle originaltekstene ha vært trykket på coveret, noe som ville ha økt interessen for Hauge, samtidig som helheten i verket ville ha blitt enda sterkere.
Men det spiller ingen stor rolle. Dette er blitt et mesterverk i norsk musikk hvor moderne folkemusikk, improvisasjon, elektronica og poesi forenes i en praktfull helhet. Tekstene er hentet fra diktsamlingen Mange års røynsle med pil og boge (Samlaget 1988/2006), som anbefales på det sterkeste.
Jan Granlie
Olav H. Hauge (voice), Erlend O. Nødtvedt (samples, voice, electronics), Erlend Apneseth (hardanger fiddle), Stephen Meidell (baritone guitar, electric guitar, acoustic guitar, live sampling, modular synthesizer), Øyvind Hegg-Lunde (electronic drums, drums, percussion)
