Doomsday Preppers er den tredje langspilleren til kvartetten OK Doomer, hvor de utforsker den videre kursen som ble peilet ut med utgivelsene Helter Shelter (2018) og 2020 (2021).
Bandet ble dannet høsten 2017 av musikere med bakgrunn fra jazzutdaninngene i Oslo, Gøteborg, Stockholm og Wien. Siden starten har de turnert i Norge, Danmark, Tyskland, Polen og Japan. Og bandet spiller egne komposisjoner, og er en kvartett som føyer seg fint inn sammen med en rekke andre, norske band med musikere fra den «yngre» generasjonen.
Bandet består av trompeteren Richard Köster, trombonisten Johannes Fosse Solvang, bassisten Håkon Norby Bjørgo og trommeslageren Magnus Sebastian Eide, Komponeringsjobben er fordelt på Solvang med tre komposisjoner, Norby Bjørgo med to og Köster med to. Og platen er innspilt på Musikkloftet den 17. og 18. april 2023.
Det første jeg legger merke til er det drivende og fine spillet hos de to blåserne. Köster, som flere kjenner fra det store prosjektet OJKOS, er en utmerket trompeter, som her får godt selskap av Fosse Solvangs fine trombonespill (som også har vært innom OJKOS). Og disse to, som er de som, naturlig nok, fronter bandet, får fint og pågående selskap av bass og trommer. I andrelåta, «Ok Doomer», ført i pennen av Norby Bjørgo, får vi også en fin bass-solo av Nprby Bjørgo, som har noe «gammelrock» over seg i uttrykket, og som fungerer perfekt sammen med det nesten like «gammelrock»-aktige trommespillet.
Jeg overraskes stadig mer og mer over den tekniske kunnskapen til de unge musikerne som uteksamineres i dag. Som de virkelig får vist fram i tredjesporet «3-2-1-0-G» av Köster, som er en mer eksperimentell låt, hvor drivet i bandet hele veien er intakt, og hvor den enkelte musikers dyktighet kommer godt til sin rett. Strålende spill over hele linja! I fjerdesporet,Kösters «Dadallade», tar de det litt ned, men jeg føler at energien hele tiden er på plass (mellom linjene). Her kommuniserer de to to blåserne fint med trommeslageren. En deilig ballade, hvor vi blir sittende ytterst på stolen og bare vente på at det skal smelle. Men de tar låten fint i havn, og vi legger spesielt merke til det utmerkede trombonespillet og det flygelhornaktige spillet til Köster (det står i presseskrivet at han kun spiller trompet, men her tror jeg han har plukket fram det litt større hornet), før vi får Norby Bjørgos «Rome didn’t fall in a day», som er nok en, relativt, intrikat komposisjon, som blir fremført med stor overbevisning, og hvor improvisasjonene er strålende.
Så følger Fosse Solvangs «Move that bus», er en låt som kunne gått rett inn på settliste hos flere amerikanske band fra 60-tallet, og er en fin og drivende bop-aktig låt, hvor solistene igjen overbeviser stort over et ytterst godt komp. Det er spennende å høre bassen og trommene sparke og slå de andre musikerne framover med ytterst kreativt og, ikke minst, tøft spill. Så avslutter de med Foss Solvangs «The end of the world», hvor de tar det litt ned, og når trompet og trombone (nesten) spiller unisont, får vi en følelse av et større band og 80-tallet. Dette er nok en nydelig komposisjon som føyer seg fint inn i helheten, og som viser at OK Doomer er et band og musikere vi skal følge nøye med på.
Hele veien imponeres jeg av trombone- og trompetspillet, over det fine bass- og trommekompet. Og på grunn av trommelyden, får platen et originalt sound som passer perfekt for denne kvartetten. Jeg har ikke hørt de to første platene, men det kan se ut som at jeg må skaffe meg dem snarest. For dette er et band jeg gjerne vil høre mer av! Nok et ytterst dyktig og velspillende, ungt, norsk band!
Jan Granlie
Richard Köster (trumpet, flugelhorn?), Johannes Fosse Solvang (trombone), Håkon Norby Bjørgo (double bass), Magnus Sebastian Eide (drums)
