Kvintetten OM er et legendarisk, Mellom-europeisk band. De holdt det gående fra 1972 til 1982 ved å kombinere energien fra rockemusikk med den frie improvisasjonen. Med stor vitalitet bringer de sammen erfaringene til en ung generasjon med røtter i musikken til Jimi Hendrix, koblet sammen med stor inspirasjon fra John Coltrane og frijazz. De kalte musikken sin «ElectroAcoustiCore», og i 2022 feiret de sitt 50-årsjubileum med albumet 50.
I bandet fant vi fra starten av, sopransaksofonisten Urs Leimgruber, gitaristen Christy Doran, bassisten Boddy Burri, og trommeslageren Fredy Studer, som forlot denne verden en måned før utgivelsen 50 i 2022. Til denne utgivelsen ble han erstattet av de to trommeslagerne Gerry Hemingway og Tony Buck, og vi får fem komposisjoner, hvor tre er laget av Doran («Fast Line», «Gamelan» og «Behind the Eye»), en av Burri («P-M-F/B») og en av Leimgruber («A Frog Jumps In») satt sammen med «Im Unterholz by Kyjiv» av bandets tidligere trommeslager Fredy Studer.
Nå har Intakt Records utgitt bandets fjerde utgivelse, etter Willisau, It’s About Time og 50, og innspillingen er gjort i desember 2024, og fra start er dette «god, gammel, europeisk frijazz», slik den ble gjort av en rekke musikere, særlig fra Mellom-Europa 1970- og 80-tallet. Kanskje kunne man forvente at avstanden til de norske musikerne som ble samlet til innspillingen Afric Peppernbird (Garbarek, Rypdal, Andersen og Christensen), og selv om man kan ane elementer som går i «samme retning», er dette, allikevel, veldig «tysk» frijazz med fem musikere som kjenner denne musikken ut og inn, og som her leverer fem utmerkede eksempler på hvordan dette skulle låte. Og siden denne innspillingen er gjort relativt nylig, får vi de fem i «vår tid», slik at musikken blir «ny», uten altfor mange tilbakeblikk til starten.
Og fra start med «Fast Line» og til avslutningen «Behind the Eye», er dette et utmerket eksempel på hva en del musikere fra Mellom-Europa holdt på med i en tid hvor jazzen fikk dårligere og dårligere kår, mens noen standhaftige, kreative sjeler holdt «fanen høyt» for den musikken de elsket. Alle fem musikerne leverer utmerket spill, og jeg synes det er spesielt interessant å høre Leimgrubers saksofonspill, som vi ikke hører altfor ofte lenger.
En utmerket oppfølger til de andre utgivelsene med bandet, hvor den, relativt, frie jazzen, holdes i «tøylene» på en utmerket måte.
Jan Granlie
Urs Leimgruber (soprano saxophone), Christy Doran (electric guitar, devices), Bobby Burri (double bass, devices), Gerry Hemmingway (drums, percussion), Tony Buck (drums, percussion)
