Øyvind Mathisen er en norsk trompetist, komponist, bandleder og pedagog bosatt i Oslo. Han er utdannet på jazzlinja på NTNU i Trondheim og Norges musikkhøgskole i Oslo. Han leder Øyvind Mathisen Trio, septetten ØyvindLAND og kvartetten Get Your Goat. Med disse gruppene har han gjort mer enn 70 konserter over hele Norge og Europa, der han presenterer sine originale komposisjoner.
Han har gitt ut tre album før denne, med musikken sin: Malerier (2020), Get Your Goat (2022) og Nonett (2023). Han er også en del av Cosmic Swing Orchestra, OJKOS, Petter Dalane Quintet, Stefano Boggianis ANDVAKE, Laupsa Lokomotiv, Cecilie Grundt Quintet og JAZZ:UNG TRADISJON. Og det nye prosjektet består av han selv på trompet, Erlend Olderskog Albertsen på bass, Patrycja Wybrańczyk på trommer og Rob Waring på vibrafon. Vi får åtte komposisjoner, hvorav fem er gjort av Mathisen, to av Olderskog Albertsen og en av Waring. Og albumet er innspilt i Propeller Music i Oslo den 1. og 2. mars 2024.
Fra starten, og låten «Fremtidslyden», er det Mathisens fine og «rene» trompetlyd som fører an. Han har en klassisk lyd i hornet, og sammen med trommespillet til Wybrańczyk får vi en utmerket åpning på platen. Og da bassen til Olderskog Albertsen kommer inn, får vi fint triospill i den moderne enden av skalaen, hvor de tre fremstår som en ytterst sammensveiset trio. Men det er ikke «klassisk» trompetlyd hele vegen. Innimellom får vi en tøffere og råere tone i trompeten, som gjør at platen varieres på en fin måte. Og innimellom tar de oss med inn i et «friere» landskap, som fungerer utmerket for de fire, noe som gjør platen variert og spennende.
På fire av komposisjonene medvirker også vibrafonisten Rob Waring, og det eneste jeg spør meg om, er hvorfor han ikke er med på alle låtene. For dette er en slags moderne kammerjazz, hvor en vibrafon passer utmerket inn. Om førstelåten er et bud om hva vi kan forvente oss av den improviserte jazzen ii fremtiden, vet jeg ikke, for musikken er ikke ny. Den minner meg mye om en del musikk vi har fått fra sydligere deler av Europa, og særlig på noen av de mange, fine utgivelsene på selskapet Clean Feed i Portugal.
Waring kommer med i andre sporet, «Pàpa Pippa Pá», hvor beviset på at bandet «fullendes» med Waring til stede. Og herfra og ut, er dette blitt en utmerket utgivelse i den moderne jazzen med noen fine tilbakeblikk til 1960- og 70-tallet, fra fire utmerkede musikere, hvor man ikke kun skal trekke fram Mathisen og Waring, men også det fine bass-spillet til Olderskog Albertsen og det lekne, morderne, letteog fine trommespillet til Wybrańczyk.
Jeg er helt enig i det som skrives i presseskrivet, hvor man sier at «trioformatets transparente lydbilde gir stort rom for nyanser og stiller høye krav til tilstedeværelse, samspill og musikalske valg. Her fylles musikken av klare harmoniske strukturer, presise rytmiske ideer og et levende, lyttende ensemblearbeid». Og med Warings tilstedeværelse i fire av låtene, blir dette en fin, musikalsk opplevelse.
Jan Granlie
Øyvind Mathisen (trumpet), Erlend Olderskog Albertsen (double bass), Patrycja Wybrańczyk (drums), Rob Waring (vibraphone)
