Viewpoint, er oppfølgeren til det svenske bandet People In Orbit sin utgivelse fra 2023, Close/Away. Under planleggingen av den nye plateutgivelsen hadde de følgende ideer om produktet: «Hvordan kan ulike perspektiver forme tankesettet vårt og vår tolkning av verden? Hvordan kan ulike perspektiver og synspunkter enten få oss til å bygge et bedre samfunn og menneskelig samhandling, mens andre kan skape ødeleggelse og avstand mellom oss». Dette var grunntanken til suiten «Cycles» i fire deler (i tillegg til en intro til første del, pluss to sluttsatser til del en og del to). Disse er satt sammen av et grafisk partitur, og er hovedinnholdet på platen. «Hver del symboliserer et spesifikt menneskeliv og dets perspektiv på omverdenen», sies det i presseomtalen. De to andre komposisjonene, åpningslåten «Synchronized Whalestuff» og avslutningen «Spinning Downwards», er skrevet fra perspektivet til hvaler som svømmer dypt i havet og et blad som faller ned fra et tre, vrir seg sakte i vinden og finner veien til bakken. Musikalsk viderefører Viewpoint People In Orbits blanding av moderne jazzrock og elektronika, samtidig som den henter inspirasjon fra den skandinaviske jazzkvintetttradisjonen fra 1960-tallet.
Det er noe særpreget over deler av den unge jazzen fra sørlig deler av Sverige, hvor denne gjengen holder til, og Danmark. Deler av jazzen herfra skiller seg relativt kraftig uut fra den unge jazzen som produseres i Norge og Finland. Kanskje er det på grunn av nærheten til Europa, eller at de historiske røttene fra de amerikanske musikerne som gjestet Danmark (og delvis Sverige) har satt seg godt fast også hos den yngre generasjonen musikere.
People In Orbit holder til i Malmø, hvor de har innspilt albumet i Gula Studion, og bandet består av trompeteren Adam Sass, tenorsaksofonisten Edvin Ekman som også trakterer EFX, pianisten og keyboardisten Niklas Bergström, bassisten Edvin Eimersson og trommeslageren Frank William Reis.
Her er vi i tradisjonen vi finner på plateselskapet Blue Note, særlig ii åpningssporet, som kunne handlet om nesten hva som helst, men ikke om hvaler, som danskenes Palle Mikkelborg tidligere har beskrevet så vakkert i jazzform. Her er det fullt driv, og det eneste jeg er litt skeptisk til er at blåserne er pålagt altfor mye reverb og blir liggende litt for langt bak i lydbildet, etter min smak (og det er her de skiller seg med fra de gode, gamle Blue Note-utgivelsene fra 1960-tallet). For det er ingenting å utsette på det musikalske. Blåserne jobber knallhardt der bak, og musikken her i starten er energisk og tøff.
Så er de over i «Prelude to Cycles – Particles», en relativt rolig intro til suiten. Også her lar jeg meg ikke helt overbevise over lydbildet, hvor pianoet ligger langt fremme, og jeg får en følelse av at produsenten egentlig helst vil lage en plate på selskapet CTI og at han vil ta musikerne tilbake til 1980-tallet.
Og herfra og gjennom suiten, får vi fremragende musikk fra fem utmerkede musikere som har mye å melde. De spiller utmerket på hvert sitt instrument, men, som nevnt tidligere, så hadde jeg foretrukket et «åpnere» og «tørrere» lydbilde, hvor estetikken til Blue Note Records fra 1960-tallet hadde vært et forbilde.
Men det er ikke gammel Blue Note hele vegen. Innimellom går de inn i mye mer moderne landskap, noe som er med på å gjøre platen variert og enda mer interessant.
Derfor synes jeg også hele situasjonen er litt merkelig. For såpass dyktige musikere som spiller såpass bra musikk, trenger å høres i et «åpnere» landskap hvor ikke unødvendige effekter og romklang skal være bestemmende for lytteopplevelsen. Og her synes jeg faktisk at den forringer de fem utmerkede musikernes innsats. Dessverre. Men i siste delen av suiten, den fine «Landing» og i avslutningslåten «Spiinning Downwards», legger de seg tett på noe Palle Mikkelborg kunne ha gjort for en del år siden, og her føler jeg de nærmer seg hvalens sang på en fin måte.
Å høre dette bandet på en liten klubb, uten et altfor stort og omfattende lydanlegg (helst akustisk), tror jeg at jeg ville likt svært godt.
Jan Granlie
Adam Sass (trumpet), Edvin Ekman (tenor saxophone, EFX), Niklas Bergström (piano, Minimoog Voyanger, EFX, Navation Curcuit Mono Station), Edvin Eimersson (double bass), Frank William Reis (drums)
