Psychobillyjazz 3 er en relativt nystartet, dansk trio bestående av altsaksofonisten, keyboardisten, poeten, bohemen og punkjazzlegenden TS Høeg, og de to unge hybrid-musikerne Halfdan Stefansson (gitar) og Johannes Jacobsen (trommer). TS Høeg er «overalt» på den danske jazzscenen, og han har utgitt ei røys med plater opp gjennom årene, mens de to andre gjør seg bemerket i egne bandkonstellasjoner pluss at begge er med i neorock-trioen Bending Backwards.
Hvis det er noe i dagens jazz som kan kalles neorockjazz, så bør det være denne trioen. Vi finner elementer fra Ornette Colemans siste bandkonstellasjoner, heavyrock, punk og alt i mellom i Høegs saksofonspill, og kompet, om det er mulig å kalle de to «råtassene» innenfor den alternative, danske rocken, for komp, så gir de her til beste strølende «backing» for Høegs saksofonutløp.
Jeg føler at de tre har lyttet en hel del på Ornette Colemans samarbeide med gitaristen James Blood Ulmer og trommeslageren Ronald Shannon Jackson, selv om hverken gitar eller trommer når helt opp til de to «legendene». Men Høeg boltrer seg villig mellom disse to, og leverer fint spill hele vegen. Samtidig kan vi nesten sammenligne trioen med noe John Zorn kunne gjort med sitt Naked City-band.
Musikken er spilt inn både i studio og på konserter, noe i den frittgående klubben Mayhem i København, noe i Headquarters i Århus, noe i Christianshavn beboerhus i København og noe i Ørnevej 69 på Nørrebro i København og noe i Commotion Studio i Århus, alt ii løpet av 2024.
Man kan si mye om de tre musikerne, og særlig TS Høeg, som jeg føler er kapellmesteren i denne sammenhengen. Men at de har funnet en tone sammen, er det ingen tvil om. Dette er heftig og rocka jazz hvor salgstall og publisitet betyr «nada». Her har Høeg fått en idé, hvor han har funnet to musikere som passer han perfekt, og så lar de det stå til.
Alt er, selvsagt, ikke like vellykket. Men mesteparten går inn i den danske jazzhistorien, hvor de ikke, som altfor mange andre, ser bakover i tid, men hvor «gluggene» er plassert i fremadrettet retning, akkurat den vegen hvor TS Høeg alltid skuer. Og selv om han har full kontroll på den danske og internasjonale jazzhistorien, er, kanskje, dette fremtiden for hvor jazzen skal gå for å overleve, mer enn all den lyriske og vakre jazzen altfor mange musikere er opptatt av.
Utfordrende og råtøft!
Jan Granlie
TS Høeg (alto saxophone, keyboards), Halfdan Stefansson (guitars), Johannes Jacobsen (drums)
