Vokalisten Rebekka Bakken kommer opprinnelig fra Oslo, men har tilbragt mange år i utlendighet, spesielt i Østerrike. Hun har tidligere utgitt 12 plater, hvorav to er sammen med den østerriske gitaristen Wolfgang Muthspiel og en med pianisten Julia Hülsmann.
Nå er hun ute med sin 13. utgivelse, hvor hun vender blikket nordover og hjem til Norge. Alle låtene er gjort på norsk, noen er skrevet av Bakken, mens flere er kjente salmer, som vi i Norge er relativt godt kjent med, pluss litt folkemusikkrelatert stoff.
Hun har alliert seg med et stjernelag av, i hovedsak, norske jazzmusikere, og de starter med Bakkens «Møt meg», som plasserer henne tett på den fineste delen av «den norske visebølgen» fra de siste 20 til 30 årene. Men i motsetning til mange av de kvinnelige visesangerne som jobber med jazzmusikere (og de er det en del av), så reagerer jeg litt på stemmen til Bakken i starten. Den blir litt for «skarp i kantene» om man sammenligner med flere av de utmerkede vokalistene som har befunnet seg i det samme landskapet de senere årene. Men en fin komposisjon er det absolutt!
Etter åpningen får vi Bakkens «Tusen blå», som også er en utmerket komposisjon. Men også her er det noe med Bakkens stemme som jeg synes blir litt vanskelig å forholde seg til. Stemmen føles rett og slett litt «anstrengt» ut, selv i denne vakre balladen. Så følger en original og moderne versjon av Brorsons salme «Mitt hjerte alltid vanker», hvor Rune Arnesens fine tromme- og perkusjonsspill legger originaliteten til det hele, før vi får den tradisjonelle «Gjensines bådnlåt» som «smykkes» både med Hildegunn Øiseths utmerkede bukkehorn og Simon Issat Marainens joik. Og her synes jeg Bakken slapper fint av og at stemmen «roer» seg ned, og vi får, etter min mening, platens desidert fineste spor.
«Heiemo og Nykkjen» er også en tradisjonell folkemelodi, som får en fin og original «innpakking». Her føler jeg Bakken, på en eller annen måte, nærmer seg det norske bandet Gåte, i deres tidlige periode. Dette er moderne, norsk folkemusikk på besøk i skogen hvor troll og hulder holder til, og hvor det eventyrlige henger over de tunge tretoppene.
Så følger platene eneste engelskspråklige låt, Bakkens egen «My Choisest Hours», hvor Saleh Mahfoud som diktoppleser og gjestevokalist. Dette er en låt inspirert av «My Greatest Need Is You», skrevet av Rābi’a al-‘Adawiyya (sufi-mystikk fra det 8. århundre) og med engelsk tekst av Bakken. Her føler jeg at Bakken er mer på hjemmebane. Ikke bare at hun synger på engelsk, men at melodien passer bedre til hennes stemme. Og med de utmerkede musikerne som følger henne, blir jo dette vakkert. Og med Mahfouds gjesteopptreden, får vi et nytt og spennende element inn i musikken som fungerer fint.
Deretter følger Bronson-salmen «Korset vil jeg aldri svike» med bukkehorn og vokale droner fra Arnesen og bassist Svein Schultz, som skaper en fin bakgrunn, sammen med Austruds synthesizer og vokale drone, for Bakkens vokal, som også her har den gode roen over seg, før vi får Bakkens «So ro til meg selv». Denne kunne, mer enn gjerne, vært avslutningslåten. Det finnes mange nydelige god natt-sanger å velge mellom, både i den norske og internasjonale musikken. Og her kommer enda en som vil fungere som innsovning for personer i alle aldre. Vakkert!
Men hun gir seg ikke med dette. Vi får ett par låter til. Og først ut er den tyske salmen «Ich Weiss Ein Eviges Himmelreich», oversatt til norsk til «Eg veit i himmelrik ein borg», hvor vi kun hører Bakken og Stein Austruds piano og andre elektroniske «dippedutter». Dette er også en salme vi som har vært i kirken mer enn en gang, kjenner godt. Og versjonen vi får her, trekker tankene til noe for eksempel Gåte kunne ha gjort. Fint!
Så avslutter Bakken og hennes medmusikanter med den tradisjonelle «Ingen vinner frem til den evige ro», med tekst av Lars Linderot med alle musikerne på plass.
Dette er tydeligvis en plate Rebekka Bakken har tenkt skal selge godt i Mellom-Europa. For alle tekstene er oversatt til engelsk i coveret. Og siden den norske folkemusikken og visene har et «godt tak» på de trakter, vil jeg tro at Bakken vil kunne selge mange eksemplarer av platen sør for Færder og Grenen i Skagen. Platen har akkurat passe med elementer av den «nye», norske folkemusikken. Arrangementene og instrumenteringen er akkurat slik man vil ha det der sør, og jeg er overbevist om at Bakken kommer til å fylle mangt et konserthus med dette programmet. Musikerne er gjennomgående fremragende, og legger utmerket musikk til Bakkens stemme, som bare blir bedre og bedre etter som platen «skrider» framover.
Jan Granlie
Rebekka Bakken (vocals), Rune Arnesen (drums, percussion, vocal drone), Stein Austrud (synthesizers, strings, organ, fingerboard, kalimba, hangdrum, VL1, sounscapes, vocal drone), Eivind Aarset (guitars, soundscapes), Svein Schultz (electric bass, bass guitar, bass string percussion, vocal drone), Hildegunn Øiseth (goat horn), Simon Issat Marainens (joik), Saleh Mahfoud (poem, vocals, overtone vocals)
