Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

REZ ABBASI ACOUSTIC QUINTET

«sound remains»
WHIRLWIND RECORDINGS, WR4834

Rez Abbasi er en pakistanskfødt amerikansk jazzgitarist, komponist og plateprodusent bosatt i New York City. Han ble født i Karachi i Pakistan. Da han var fire år flyttet familien til Los Angeles, og som elleveåring begynte han å spille gitar. Han tilbrakte tenårene med å spille i rockeband. Inspirert av en konsert med Ella Fitzgerald og Joe Pass, begynte han å interessere seg for jazz og klassisk musikk. Han studerte gitar ved University of Southern California og ved Manhattan School of Music. Etter å ha blitt uteksaminert i 1989 tilbrakte han et par måneder i India hvor han studerte tabla med Alla Rakha, noe som vekket en interesse for musikk fra India og Pakistan. Han reiste til India for å studere under mestertablaspilleren Ustad Alla Rakha, for å utvikle en øst-vest-fusjonsstil. Han har vært medlem av Indo-Pak Coalition og Dakshani, to grupper ledet av saksofonisten Rudresh Mahanthappa, og har spilt og arrangert for sin kone, vokalisten Kiran Ahluwalia. Han har også jobbet med Billy Hart, D. D. Jackson, Dave Liebman, Dave Pietro, Gary Thomas, Gary Versace, Kenny Werner, Marvin Smith, Rick Margitza, Sunny Jain, Tim Hagans og Tony Malaby.

På sitt nye prosjekt samarbeider han med vibrafonisten Bill Ware, bassisten Stephan Crump, trommeslageren Eric McPherson og perkusjonisten Hasan Bakr. Vi får seks komposisjoner av Abbasi, pluss John Coltranes «Lonnie’s Lament» og Keith Jarretts «Questar», og innspillingen er gjort i Smaurai Hotel Recording Studio i New York i mars 2024.

Vi har hørt Abbasi på plater tidligere, og jeg har alltid hatt sans for spillet hans, men kanskje ikke like mye for de musikalske omgivelsene han beveger seg innenfor. Denne gangen har han med et utmerket komp i Crump, McPherson og Bakr, og selv om kombinasjonen akustisk gitar og vibrafon ikke er den jeg setter høyest, så går de aldri i «vegen for hverandre», som er lett å gjøre. Jeg kjenner ikke til Bill Ware fra før, men med et spill ikke ulikt Gary Burton, synes jeg han fungerer fint inn i helheten.

Abbasi skriver komposisjoner som har et «eksotisk» preg, hvor jeg synes perkusjonen til Bakr glir fint inn sammen med trommene, og som gir et ytterligere «eksotisk» preg på lydbildet.

De starter med den fine og drivende «Presence», før de roer ned med «You Are», begge utmerkede komposisjoner

Av Abbasi, og hvor den andre har et fint «latin»-preg over seg. I Jarretts «Questar» fra Jarretts utgivelse My Song med hans europeiske kvartett, er helt ok, selv om jeg foretrekker originalversjonen med Jan Garbareks sopransaksofon i front og med Palle Danielssons utmerkede bass-spill og Jon Christensens originale og fine trommespill, men gitarsoloen er utmerket, før vi får Abbasis «Folk’s Song» og «Spin Dream». Førstnevnte er en fin ballade, som nesten kunne vært en versjon av Charlie Hadens låt med (nesten) samme tittel, og den andre er en raskere sak, jeg kanskje synes blir litt stressende. Men for gitarnerdene faller nok denne i smak.

Så følger kvintettens versjon av John Coltranes «Lonnie’s Lament», en av de mange Coltrane-låtene som er blitt en del av standardsettlisten. Denne gjøres som en fin ballade med et gitarspill i temaet som jeg tror ville ha fungert like om den hadde vært gjort på bass. Vi far en fin versjon av låta, selv om den ikke når opp i knehøyde på originalen.

Ti slutt får vi de to Abbasi-komposisjonene «Meet The Moment» og «Purity», som begge føyer seg fint iinn i et slags Gary Burton-landskap, og særlig gjelder det «Meet The Moment», hvor jeg føler at Burton nærmest overvåker det hele fra backstagen. «Purity» kunne vært en låt laget av et eller annet amerikansk rockeband med god tyngde i «angrepet», hvor bass og akustisk gitar leder oss gjennom en litt «slentrende» avslutning. Her merker jeg meg spesielt vibrafonspillet, somm går nesten sømløst sammen med gitaren.

Dette er kanskje blitt mitt beste møte med Rez Abbasi til nå. Hans gitarspill er utmerket, og han har fått med seg gode musikere som får platen til å vokse. Og spesielt legger man merke til den gode vibrafonisten Bill Ware, som hele vegen leverer fint spill.

Jan Granlie

Rez Abbasi (acoustic guitars), Bill Ware (vibraphone), Stephan Crump (bass), Eric McPherson (drums), Hasan Bakr (percussion)