Bassisten Richard Andersson kommer opprinnelig fra Færøyene, men har vært bosatt i København i mange år. Her har han vært medvirkende på en rekke spennende prosjekter i tillegg til at han har gjort solokonserter og plater.
Når man skal gjøre komponisten og pianisten Thelonious Monk sine komposisjoner i Europa, kan det være en god idé å samarbeide med den tyske klarinettisten Rudi Mahall. For den godeste musikeren har vært en viktig bestanddel i pianisten Alexander von Schlippenbach sitt Monk’s Casino, som har gjort plater med alle Monks komposisjoner, som også har blitt fremført som marathonkonserter rundt om i Europa noen år. Mahall har samarbeidet på plater og konserter med den danske trommeslageren Kasper Tom, så det var naturlig at han også skulle medvirke på dette prosjektet. I tillegg har de med den polske og København-boende Artur Tuznik, en av Danmarks beste, nyere pianistene i Danmark de senere årene, som, kanskje, det viktigste elementet når musikken til Monk skal tolkes.
Siden platen har fått tittelen Monk & More, så er det ikke kun Monk som tolkes. Vi får også komposisjoner av Lennie Tristano, Lee Konitz, Ornette Coleman og Jimmy Guiffre på denne platen som har et godt blikk bakover i historien, samtidig som de tar musikken videre inn i fremtiden.
De starter med Tristanos «317 East 32nd Street», som ikke bare er en adresse på Manhattan, men som også er en av Tristanos mest kjente komposisjoner.
Og herfra og ut er dette en fest av en plate. Med et lydbilde som plasserer innspillingen midt i den beste jazzen som kom på 1960-tallet, og med Mahall som det naturlige samlingspunkt.
Etter åpningen får vi Monks «Brilliant Corners», Konitz’ «Sunconscious-Lee», Colemas «The Crossing», Monk-komposisjonene «Wee See» og «Ask Me Now», Jimmy Giuffres «Four Brothers» og Monks «Trinkle Tinkle», før de avrunder med Monks «Pannonica».
Alle fire leverer fine solopartier, hvor jeg, mer enn gjerne, trekker fram Tuzniks utmerkede pianospill. Men både kapellmester Andersson og trommeslager Tom, er med på å gjøre dette til en fremragende utgivelse.
Gjennomgående er det Mahall som «styrer butikken», og selv om han ofte er å høre i adskillig mer eksperimentelle sammenhenger enn her, er det i denne musikken han, tydeligvis, trives aller best. Det meste blir gjort i et musikalsk landskap som ligger tett på Thelonious Monk. Men slektskapet til tre av cool-jazzens fremste representanter, Lennie Tristano, Jimmy Giuffre og Lee Konitz, pluss den friere stilskaperen Ornette Coleman, fremheves på utmerket måte i disse ni versjonene av låter vi har hørt hundrevis av ganger, og som her blir servert på aller beste måte!
Jan Granlie
Richard Andersson (double bass), Rudi Mahall (clarinets), Artur Tuznik (piano), Kasper Tom (drums)
