Vokalisten Rosàlia De Souza ble født i Rio de Janeiro i 1966, og er anerkjent som en dyktig tolker av samba-, bossa nova- og brasilianske musikktradisjoner. Med tretten album bak seg har hun samarbeidet med musikere som Marcos Valle og Roberto Menescal, og brakt musikken fra 1960-tallets Rio inn i nåtiden.
Som så mange andre musikere fra Brasil, har De Souza funnet seg godt til rette i Danmark. Og dette albumet er innspilt hos Thomas Vang i Village Recording i Vanløse i januar i år. I kvartetten samarbeider hun med den danske pianisten Peter Rosendal, den canadiske bassisten Graig Earle og den danske trommeslageren Jonas Johansen. I tillegg har de innkalt trompeteren og flygelhornisten Flemming Agerskov på to låter og saksofonisten Hans Ulrik på tre av de 12 låtene.
Men det er ikke en «spilleliste» med tradisjonelle låter vimkjenner fra før fra Brasil. Her er de fleste låtene skrevet av De Souza, enten alene eller sammen med Rosendal eller Johansen, og kun tre av låtene er gjort av andre brasilianere.
Og de starter med De Souzas egen «Samba De Amor Que Näo Existe». Og derfra og til de avslutter med Adoniran Barboza og Ozwaldo Melles sin «Tiro Ao Álvaro» får vi en fin blanding av «sommerlig» musikk som får oss til å tenke på litt annet enn om vi kommer oss helskinnet til butikken på blankhålka på sykkel med piggdekk, eller om vi må ty til andres «limosineservice». I Danmark har både publikum og musikere en lang og stolt tradisjon med denne eksotiske musikken. Det betyr at De Souza er i relativt godt selskap gjennom de 12 låtene. Spesielt synes jeg Rosendal er godt «inne» i musikken, og Johansens tromme- og perkusjonsspill tyder på at han har vært borti denne musikken ofte. Og i de låtene hvor Hans Ulrik nedvirker, får vi en variasjon i temperaturen som gjør platen godt.
Dette er blitt en fin utgivelse med brasiliansk musikk med jazzen i førersetet, selv om jeg, kanskje, synes De Souzas vokal trenger litt tid på å nå inn til meg. For sammenligner man, for eksempel med det Stan Getz gjorde på de breddegradene, blant annet med Astrud Gilberto, så synes jeg musikken blir litt «kald», selv om den høyner temperaturen i skrivestua med adskillige grader. Og jeg føler det er i de låtene hvor Agerskov bidrar, at varmen kommer mest fram.
Jeg forstår hvorfor mange i det danske publikumet liker det De Souza fremfører, for sammen med dette «holdet» leverer de fin og behagelig musikk som garantert fyller klubblokalene rundt om i Danmark når gradestokken kryper ned mot null grader.
Jan Granlie
Rosàlina De Souza (vocals), Peter Rosendal (piano), Graig Earle (double bass), Jonas Johansen (drums, percussion), Flemming Agerskov (trumpet, flugelhorn), Hans Ulrik (soprano saxophone, tenor saxophone)
