Etter trioen Rymdens tidligere astronautiske reiser til det ytre kosmos med studioalbumene Reflections and Odysseys, Space Sailors og det livealbumet Rymden+KORK – har de nå returnert til jorden med sitt nye album, Valleys and Mountains. Trioen med pianisten og keyboardisten Bugge Wesseltoft, trommeslageren Magnus Öström og bassisten Dan Berglund, byr ikke kun på musikk som befinner seg i skandinaviske daler og fjell, men de er også ute på i alle fall en reise utenfor den kloden vi vandrer rundt på. Og i tillegg har de fått med sjølvaste John Scofield som gjest på åpningssporet «The Hike» av Wesseltoft, så her blir vi tatt med på en musikalsk reise der alt er i de beste hender.
«The Hike» er en veldig typisk Bugge-komposisjon, som er akkurat passe funky, til at Scofield kan legge sitt bluesy spill i en avslappet atmosfære over Rymdens nydelige komp. Men herfra og ut er det Rymden og kun Rymden som tar oss med på en fin reise ut i deres musikalske univers.
Da Rymden ble startet var jeg litt skeptisk til at 2/3 av det gode, gamle e.s.t. hadde fått med seg kanskje den pianisten i verden som kunne erstatte Esbjörn Svensson etter at han gikk bort. Men etter å hørt trioen en rekke ganger på konsert og plater, har de blitt mer og mer seg selv, ettersom Bugge har funnet seg mer og mer til rette i trioen. Og på denne utgivelsen synes jeg de virkelig har funnet sin plass i jazzlandskappet. Men allikevel er det aldri noen tvil om hvor de har hentet sin inspirasjon fra, noe annet burde nesten være umulig, siden 2/3 av trioen var viktige bestanddeler i e.s.t.
Og de sju komposisjonene vi får servert på «sølvfat» her, er vakre fra start til mål. Fra åpningen via den deilige «Milam Bardo», som de har skrevet i fellesskap, den ettertenksomme «Ro» av Wesseltoft, hvor Berglund leverer en strålende vakker bass-solo, i noe som må være noe av det vakreste Bugge noen gang har skrevet, og som har så mye luft og himmel over seg, at det er en sann fryd å lytte til. Öströms fine og skandinaviske «The Mountain», der trommespillet og det rytmiske med trommer og bass ligger flott under Bugges nydelige pianospill, før han går over påen av synthene, og vi får en tøff, nesten Zawinulsk sekvens, hvor synthspillet er strålende, og det svinger upåklagelig i bakgrunnen, før de, med Buggges piano, går inn for landing. Kanskje den låten som er det nærmeste vi kommer universet på platen. Så nærmer vi oss avslutningen med den kollektive «Song From The Valley», som er den mest «svevende» og, kanskje, mest avventende låten, før de avrunder med Berglunds «Himmel», hvor de også er i det lyriske hjørent, med Berglunds fine strykebass-intro sammen med Bugges piano. Dette er en komposisjon som (nesten) aldri kunne vært noe annet enn en vakker avslutning, enten på en ytterst vellykket konsert eller, som her, på en ytterst fin plate.
Og lyden på platen må være noe av det beste vi har hørt på lenge, noe som kan tilskrives lydmagikeren Åke Linton. Her skinner hver tone som blir spilt, og hele veien er miksen og dynamikken mellom instrumentene perfekt.
Dette er rett og slett blitt et mesterstykke fra Bugge Wesseltoft, Dan Berglund og Magnus Öström. Og samarbeidet med John Scofield på førstelåta er såpass vellykket at de, når som helst kan invitere med den gode amerikaneren på nye konserter og plateprosjekter. Kanskje den beste Rymden-utgivelsen til nå, og nok et bevis på at et samarbeid mellom Norge og Sverige fungerer perfekt.
Jan Granlie
Bugge Wesseltoft (piano, keyboards), Dan Berglund (double bass), Magnus Öström (drums, percussion, electronics, voice), John Scofield (guitar)
