Satoko Fujii er en av de mest aktive på plateinnspillingsfronten på kloden, ikke bare med mindre sammensetninger, men også med større orkestre. Hun har spilt inn flere orkesteralbum enn de fleste komponister skriver i løpet av et helt liv.
Bunker Ulmenwall Orchestra er det første av fem plateprosjekter hun planlegger å gi ut i 2026 – selv om konserten den dokumenterer har ligget i et arkiv i over et tiår og ventet. Den første platen er viet til «Shiki», Fujiis komposisjon om livets mange stadier og forvandlinger. «Verket», som opprinnelig ble spilt inn av hennes Orchestra New York-ensemble i 2014, har blitt et av landemerkene i hennes store ensemblekatalog.
Overraskelsen kommer egentlig mest fram på den andre platen. I stedet for å gjøre orkesteret til et redskap for sine egne komposisjoner, overlater hun podiet til tre medlemmer av ensemblet, Andreas Kaling, Natsuki Tamura og Luise Volkmann, mens hun selv har laget den siste komposisjonen.
Innspillingen er gjort i Bunker Ulmenwall i Bielefeld i Tyskland den 22. november 2014, og ensemblet består av Fujii som leder, trompeterne Natsuki Tamura, Benny Meinert og Robin Stüwe, trombonisten Mathias Muche, trombonisten og tubaisten Stephan Schulze, altsaksofonistene Luise Volkmann og Paul Jumaa-Dohna, tenor- og sopransaksofonistene Sebastian Büscher og Volker Winck og bass-saksofonisten Andreas Kaling, gitaristen Lucy Liebe, pianisten Matthias Klause, bassisten Kevin Hemkemeier, trommeslagerne Juri Beier og Karl Godejohann, Joel Köhn på sampling og elektronikk, mens Wolfgang Groβ har ansvaret for konsept og kunstnerlig ledelse. Bunker Ulmenwall Orchestra, Bielefeld er en større samling med, i hovedsak, unge musikere, som har virkelig får testet seg med ekteparet/samboerparet Fujii og Tamura.
På den første CDen, får vi verket «Shiki», og det er tydelig at de unge musikerne har latt seg inspirere av de to japanerne. For musikken vi får på denne, relativt løse, nesten 47 minutter lange «komposisjonen», er av høy kvalitet. Mange av musikerne får slippe til med fine soloer, selv om Tamura er den som får utfolde seg mest. Men selv om de unge musikerne er litt mer nølende i sine soloer, fungerer det utmerket i denne lange, musikalske reisen vi får være med på. Verket kan, tidvis, sammenlignes litt med det Gard Nilssen’s Supersonic Orchestra holder på med, om vi ser bort fra at Nilssens superband har sterkere solister enn de unge musikerne Fujii er utstyrt med.
Den andre CDen åpner med bass-saksofonisten Andreas Kaling sin komposisjon «Yamantaka». Dette er en mer komponert låt, som har litt tung rock i elementene (ikke tungrock), og i hovedsak får vi et relativt bastant ensemblespill som svinger upåklagelig på sitt litt «hengslete» vis.
Så følger Tamuras «Jasper» (gemalen må også få bidra). Dette er en roligere, og mer «svevende» låt som utvikler seg til en relativt mektig sak, hvor bandet legger støtvise, rytmiske bilder over solistene. En utmerket måte å lage en jazzkomposisjon for musikere som ikke, automatisk, liker å bli kastet altfor langt ut i frijazzen.
Så følger altsaksofonisten Luise Volkmann sin «Antischwarm» som, mer enn gjerne, kunne vært en låt fra Vienna Art Orchestra. Vi får et fint riff som grunnlag, som veksler i styrke i starten, før Volker Winck kommer inn med en frisk solo på sopransaksofon, som utmerker seg. En komposisjon som veksler i intensitet, og hvor flere får vist seg fram på den aller beste måten, før det hele avsluttes med Fujji sin komposisjon «Gen Himmel», hvor hun på «listig» vis drar med seg de unge musikerne ut i det litt frie og eksperimentelle. Med et gjentagende riff, over blant annet de to trommeslagerne, er de med på å gjøre den relativt «enkle» komposisjonen og arrangementet spennende og medrivende.
Opptakene til denne utgivelsen har ligget på en USB siden 22. november 2014. Og da Fujji fikk høre opptakene ble hun nærmest «satt ut», for hun husket ikke at dette låt såpass fint. Men nå er musikken utgitt på hennes eget plateselskap, Libra Records, hvor det blir tatt vare på for ettertiden. Hvor de unge musikerne befinner seg i musikklivet nå, aner jeg ikke, men det er ingen tvil om at Satoko Fujji fikk sparket denne gjengen godt i gang den gangen for godt over 11 år siden. Et svært godt initiativ!
Jan Granlie
Satoko Fujii (leader), Natsuki Tamura (gtrumpet), Benny Meinert (trumpet), Robin Stüwe (trumpet), Mathias Muche (trombone), Stephan Schulze (trombone, tuba), Luise Volkmann (alto saxophone), Paul Jumaa-Dohna (alto saxophone), Sebastian Büscher (tenor saxophone), Volker Winck (tenor saxophone, soprano saxophone), Andreas Kaling bass saxophone), Lucy Liebe (guitar), Matthias Klause (piano), Kevin Hemkemeier (double bass), Juri Beier (drums), Karl Godejohann (drums), Joel Köhn (sampling, electronics), Wolfgang Groβ (concept, artistic director)
