Det var en gang, at to norske og en svensk jazzmusiker reiste til Paris. Festivalsesongen her hjemme var på hell, det var september, og trombonisten Jørgen Bjelkerud, trommeslageren Trym Saugstad Karlsen og cellisten Joel Ring pakket ryggsekkene og dro sørover. Men det eventyrlige med denne reisen var at den foregikk i framtid og ikke i nåtid, i alle fall om vi skal tro platecoveret. Her står det nemlig at platen er innspilt i byen i september 2026, altså på andre siden av den sommeren vi nå nærmer oss.
Bjelkerud og Saugstad Karlsen er vel etablerte musikere på den norske jazzscenen. I tillegg har den svenske cellisten Joel Ring, over en tid, vært en mye benyttet musiker i konstellasjoner med base i Trondheim. I Frankrike møtte de (eller kommer de til å møte) altsaksofonisten og klarinettisten Sol Léna-Schroll, som de kjenner fra Norge, hvor han har oppholdt seg i perioder, blant annet som student ved Musikkhøgskolen i Oslo. Han er medlem av L’Autre Collectif / Det Andre Kollektivet, hvor også norske Andrine Erdal og Sigrid Aftret er medlemmer. Og sammen produserte de (kommer de til å produsere) en spennende utgivelse med en spennende instrumentsammensetning. Det er ikke ofte vi hører trombone, cello, klarinett/altsaksofon og trommer som eneste band i en jazzsammenheng, men, særlig Bjelkerud, er vi vant til å finne i flere spennende sammensetninger, så denne «blandingen» føyer seg godt inn i hans kreative kunstutøvelse.
Når de lager en plate med tittelen Evidence, så går tankene automatisk til Thelonious Monk, men straks vi setter platen i rotasjon, forsvinner raskt denne sammenligningen. Vi får seks låter, hvor komponeringen er relativt jevnt fordelt mellom musikerne, hvor tre av komposisjonene inngår i en slags suite. De åpner med Joel Rings «Mad Blue». Og umiddelbart går tankene til noen av de prosjektene Henry Threadgill skapte på 1990-tallet. Dette er moderne kammerjazz av beste merke. Kommunikasjonen mellom Bjelkeruds trombone og Léna-Schrolls altsaksofon skaper et deilig fellesskap over fint cellospill, som her, i stor grad, nesten kan regnes som en bass, og det fine trommespillet. Spesielt glitrer Bjelkerud i denne åpningslåten.
Så følger «sistesatsen» av suiten, og tittelen «Infinite Down (#3)», komponert av Léna-Schroll, hvor alt tas helt ned til en slags hymne, før vi får Saugstad Karlsens «Band Music», og de er tilbake i Threadgill-landskapet. Her får, naturlig nok, trommene en mer sentral plass, som nærmest følger blåserne gjennom temaet. Så legger Ring et fint cello-«riff», Bjelkerud legger seg på, og vi får en nydelig låt.
«Choral» er skrevet av Bjelkerud, som her slipper klarinetten fram i front. Og dette er en koral av beste merke. Et relativt enkelt tema, hvor klarinett og trombone kommuniserer perfekt, før vi får de to gjenstående delene av suiten, først «Infinite Loop (#1)», og «Infinite Fase (#2)». Begge skrevet av Léna-Scholl, som i den første briljerer med utmerket altsaksofonspill, i landskapet til Lee Konitz. Han viser teknisk utmerket spill, hvor han virkelig viser fram sitt potensiale og store kreativitet. Bjelkerud kommer inn med sine kommentarer over fingerspill på celloen og et løst og fint trommespill. Kanskje utgivelsens mest spennende komposisjon.
Så avrunder de denne fine utgivelsen med Bjelkerud med mute over et nesten «drone»-lignende spill fra cello og klarinett, hvor hans utrolig fine trombonespill får lede an, før altsaksofon og trombone samles, og de bygger opp låten på en fin måte, og vi er tilbake i Threadgill-landskapet, med en utmerket altsaksofonsolo over et løst og fint komp, før altsaksofon og trombone forenes i en ytterst frisk avslutning.
Dette er en overraskende plate, hvor de fire musikerne tar «grep» om den musikken Henry Threadgill markerte seg så sterkt med etter tiden med trioen AIR, men som opererte han i sekstett-form, mens dette er mer «nedskalert», noe som gjør musikken «åpen» og spennende. På mange måter er dette Bjelkeruds utgivelse. Det er han som fremstår som den førende musikeren. Men uten de tre andre hadde resultatet blitt et helt annet. For det er samspillet, originaliteten og kommunikasjonen som gjør dette til en usedvanlig fin, musikalsk opplevelse. Eller er det en opplevelse vi må vente på, og er dette noe som ikke har skjedd, men som kommer senere? Uansett så er det en utmerket utgivelse som mange bør få gleden av å høre.
Jan Granlie
Sol Léna-Schroll (alto saxophone, clarinet), Jørgen Bjelkerud (trombone), Joel Ring (cello), Trym Saugstad Karlsen (drums)
