
De to produsentene og lydkunstnere, trommeslageren Seb Brun og gitaristen Simon Henocq, er utrettelige aktivister innenfor den franske eksperimentelle scenen – den ene gjennom Coax-kollektivet, den andre med plateselskapet Carton Records. De er allerede partnere i Parquet, et populært band i hjemlandet, hvor de får folkemengder til å bevege seg til en visceral, sær type elektro. Og nå samler de sine individuelle og delte erfaringer i et nedstrippet duoprosjekt, med gitar og trommer som hovedinstrumenter, men som er tungt bearbeidet, hvor de skaper en tett musikk full av rom, spenning, hulrom og pusterom. Musikken er mindre klubborientert enn Parquet, men likevel like fysisk, som skaper hypnotiske sykluser og uvanlige grooves.
«Ved å dekonstruere tradisjonelle komposisjonsformer, oppfinner de en radikalt moderne samhandlingsmåte – drevet av skarp lytting og en felles trang til å knuse konvensjonene innen elektronisk musikk. Et nytt kapittel i reisen deres – en ny måte å få nåtiden til å resonere på», som det står i presseteksten.
Ved siden av å spille trommer og gitar, tar begge i bruk elektronikken som viktige elementer i musikken. Og vi får servert 12 musikalske «strekk», hvor de starter med støy i åpningssporet «Coil». Men det er ikke ukontrollert støy, slik mye av støymusikken gjerne kan oppfattes. Her er det det rytmiske som spiller hovedrollen. Og jeg er ikke i tvil om at åpningen på denne platen vil virke fascinerende på mange venner av for eksempel Punkt-festivalen i Kristiansand. For dette kunne like gjerne vært et prosjekt hvor festivalgründer Jan Bang kunne ha deltatt på og danset seg bak live remixen.
Og etter åpningen fortsetter det med rytmisk electronica, som nesten virker hypnotisk på lytteren. Jeg må innrømme at det ikke er denne formen for improvisert musikk jeg lytter mest til – i alle fall ikke på plate hjemme i skrivestua. Men jeg kan like det eksperimentelle, og nærheten til jazzen i det de gjør. Og hadde de, for eksempel, hatt med for eksempel Mats Gustafsson eller noen andre råtasser på tenorsaksofon eller grovere skyts på toppen i noen av «strekkene» ville jeg nok blitt enda mer fascinert.
For selv om de to lager et fascinerende og spennende lydlandskap, kan det bli litt ensformig over 12 spor. Med assistanse av en blåser eller to på toppen innimellom, kunne dette blitt en utmerket, spennende og variert utgivelse.
(Platen slippes den 26. september).
Jan Granlie
Seb Brun (drums, electronics), Simon Henocq (guitar, electronics)






















