Sokratis Sinopoulos er en moderne mester på lyraen, et strykeinstrument som dateres tilbake til den bysantinske epoken. Han har samarbeidet med en rekke internasjonale artister, samtidig som han alltid har innlemmet folketradisjonene fra Hellas og det østlige Middelhavet. Han ble født i Athen i 1974 og studerte bysantinsk musikk og klassisk gitar som barn, før han byttet til lyraen i 1988. Sokratis kom inn i ECM-katalogen som akkompagnatør for Charles Lloyd og Maria Farantouris utgivelsen On Athens Concert fra 2011. Han dukket deretter opp på plateselskapet som en del av Eleni Karaindrous ensemble på Medea fra 2014 – musikk skapt for å akkompagnere forestillinger på det antikke teateret i Epidauros. En andre opptreden med Elenis musikk fulgte med 2018-albumet Tous des oiseaux. I 2010 startet han en kvartett med pianisten Yann Keerim, bassisten Dimitris Tsekouras og trommeslageren Dimitris Emmanouil. Gruppens debutalbum Eight Winds kom i 2015, og oppfølgeren i 2019 kom oppfølgeren Metamodal.
Den greske pianisten Yann Keerim har utviklet et musikalsk språk som beveger seg mellom klassisk tradisjon, folkemusikk fra Middelhavsområdet og moderne improvisasjon. Han ble født i Ioannina i det nordvestlige Hellas, og begynte å spille piano da han var fire år. Han hentet inspirasjon fra Alexander Scriabins harmoniske innovasjoner. Topos er hans første duoinnspilling med Sinopoulos, og gjenskaper Bela Bartóks rumenske folkedanser på en originale måte, og skaper en delt lydverden der folkeminne og moderne uttrykk møtes. Topos er foreløpig siste del av deres lange samarbeid, hvor han også har spilt piano i Sinopoulos-kvartetten på ECM-albumene Eight Winds (2013) og Metamodal (2019). Keerim er også medlem av Oceania Trio, som presenterer originale komposisjoner i en europeisk jazzkontekst, og JAK Trio, der musikken fra Epirus møter klassiske former.
Tre av de 10 låtene er skrevet av Sinopoulos, en er gjort av de to i fellesskap, mens resten er låter basert på Bela Bartoks Romanian Folk Dances.
Det tyske plateselskapet ECM, og «sjefen sjøl», Manfred Eicher har lenge vært leverandører av musikk som befinner seg utenfor jazzsegmentet. Særlig i deres «New Series» har de servert en rekke spennende utgivelser innenfor musikksjangere i alle jeg jeg sjelden oppsøker.
Så også med duoen Sinopoulos og Keerim.
I de senere årene er det kommet flere plater hvor jazz- og improvisasjonsmusikere har «tolket» Bela Bartók, mer eller mindre fritt. Og Topos følger fint i denne tradisjonen. Men selv om Keerim til vanlig befinner seg et godt stykke inn i jazzen, blir dette mer en «hyllest» til den klassiske komponisten Barók enn et frittgående jazzalbum. Men det er helt greit. Vi som hører alle mulige utgaver av musikk som kan plasseres innenfor jazz- og improvisasjonssegmentet, trenger, av og til, noe annet å lytte til, og da er kombinasjonen mellom det lille strykeinstrumentet lyra og et godt stemt flygel perfekt.
I løpet av de 10 låtene tas vi med inn i en annen verden og en annen tid, men hele tiden med Kaarims flygel godt plantet i «ECM»-tradisjonen, i utmerket kombinasjon med Sinopoulos lyra-spill. Jeg kan senke skuldrene, skue ut på høstsola som nærmest blender meg her i skrivestua, se opp mot himmelen og se de få skyene som beveger seg raskt overhimmelen skape «filmen» til denne vakre musikken. Men i flere av komposisjonene fra Bartók, tar de oss med på dansefest. Ikke på bygda i Norge, men inn i det fascinerende landskapet man finner i Bartóks hjemtrakter rundt Ungarn og Romania og innover der.
Jan Granlie
Sokratis Sinopoulos (lyra), Yann Keemim (piano)
