Den svenske kvartetten SOL SOL er et slags svensk stjerneband av relativt unge musikere, som med Almost All Things Considered er ute med sitt tredje album, etter Unaccustomed Soil fra 2016 og What Year Is It fra 2022 og. Men musikerne i kvartetten, saksofonisten Elin Forkelid, gitaristen David Stackenäs, bassisten Mauritz Agnas og trommeslageren Anna Lund, har vært å finne i en rekke, musikalske sammenhenger de senere årene. Musikerne har hver for seg, og også i noen tilfeller sammen, spilt med musikere som Ane Brun, Lina Nyberg Band, Frida Hyvönen, Agnas Bros., Anna Högberg Attack, Mattias Risberg Mining, Emil Strandberg, Martina Almgren Majestic, Kim Myhr Band, FIRE! Orchestra, med flere. Og Elin Forkelids (eller Elin Larsson som var hennes tidligere navn) kvartett, har jort flere utmerkede plater, pluss at hennes hyllest til John Coltrane på platen Plays For Trane, som kom for ett par år siden, var, etter min mening, en av årets album fra Sverige.
På den nye platen er de seks komposisjonene jevnt fordelt mellom Forkelid og Stackenäs som komponister, og de starter med Forkelids «Elena», før vi får Stackenäs sin «If Not, Marbles», Forkelids «First Days Of Spring», Stackenäs sitt tittelspor «Almost All Things Considered» og Forkelids «Can I Have The Bill, Please?», før de avslutter med Stackenäs sin «Hello Again, Paul».
I pressemeldingen sies det at musikken er inspirert av Paul Motian, Bill Frisell, Joni Mitchell, Keith Jarrett, Carla Bley, Prnette Coleman og Jimi Hendrix, men etter å ha lyttet til platen noen ganger, vil jeg hevde at dette er musikken til SOL SOL og ikke så veldig mange andre. For dette er fire svært dyktige musikere som står mer enn godt nok på egne ben. I front finner vi gjennomgående Forkelid og Stackenäs, men med drivende godt trommespill av Lund og fint og tungt og deilig bass-spill fra Agnas.
Åpningssporet, «Elena» viser fram Forkelid som den Coltrane-inspirerte saksofonisten hun er, og her synes jeg det er mye inspirasjon fra Coltranes «råeste» spill, og med Lunds tøffe trommespill, blir det lett å sammenligne med Coltrane og Elvin Jones. Og siden bass-spillet er pågående og fint, regner vi også inn Scott LaFaro. Så blir nyskapingen med synthgitaren til Stackenäs, det som bringer bringer nåtiden inn i det heftige og tøffe spillet. Andresporet, «If Not, Marbles», forbinder jeg kanskje mer med Paul Motian og hans samspill med Bill Frisell og/eller Jacob Bro, og er en litt dansende låt hvor Forkelids altsaksofon går fint i tospann med Stackenäs utrolig fine gitarspill, før vi får Forkleids «First Days Of Spring», som passer perfekt for dagen i dag, da jeg sitter i skrivestua og det er meldt opptil 18 varmegrader. Dette er en låt som drives fram av Lunds energiske trommespill, som sammen med bassen, legger et fint grunnlag for giar og tenorsaksofon. Her får vi også en deilig bass-solo som plasserer Agnas høyt oppe på listene, med ytterst klart og fint spill over Stackenäs sitt gitarspill.
Deretter følger tittelsporet, som er en tøffere låt i et nesten rocka landskap, men uten at jeg får følelser av Jimi Hendrix. Jeg føler de er nærmere gitaristen Vernon Reid og bandet Living Color, på grunn av det fine drivet i gitarspillet sammen med kompet. Samtidig føler jeg denne har et visst slektskap til noe av det Mats Gustafsson gjorde med The Thing. Tøft! Så følger Forkelids «Can I Have The Bill, Please?», som stafrter med en fin bassintro, før den går over i noe som kunne vært en svensk folkemelodi, jeg synes jeg kjenner igjen sekvenser i temaet og i gitarsoloen. Men det gjør ingenting. Dette er en nydelig ballade, som fremføres med inderlighet av alle musikerne. Og Stackenäs sin gitarsolo er helt på høyden.
Så avrunder de med Stackenäs sin fine «Hello Again, Paul», som sammen med tittelsporet er den råeste låten. Kan hende er dette et nikk til Paul Motian og hans mer elektriske band. Men dette er mye mer rocka enn jeg kan huske å ha hørt Motian. Dette er tungrøck på sitt beste, med Forkleid på barytonsaksofon, som miinner en del om Mats Gustafsson, men dette er SOL SOL og ingen kopi av noe slag. Her får vi også Stackenäs med rockeføttene godt plassert i brebeint stilling, og med et stødig og fint bass-spill foran Lunds tøffe og drivende trommespill.
Dette er blitt nok en strålende plate fra den svenske kvartetten. Og den er innspilt i Atlantis Metronome i Stockholm den 24. og 25. august 2023, og det er verdt å nevne lydmannen Niclas Lindström, som har laget utmerket lyd på platen. Og hvis de fire fortsetter på denne måten, bør det bli muligheter for å høre kvartetten på en rekke scener rundt om i Europa den kommende tiden. Ei grådig tøff plate!
Jan Granlie
Elin Forkelid (tenor saxophone, alto saxophone, baritone saxophine), Mauritz Agnas (double bass), Anna Lund (drums)
