Den unge, norske trioen Sølvtrå kommer her med sin originale debututgivelse Sølvtrå. Trioen kombinerer elementer fra jazz, vise og pop – og binder det hele sammen i et «klanglig rikt, rytmisk lekent og uttrykksfullt univers» som det står i presseskrivet. Albumet består av originale komposisjoner fra bandets tre medlemmer, side om side med egne arrangementer av standarder som «What’s New» (Bob Haggart og Johnny Bruke), «East of the Sun (and West of the Moon)» (Brooks Bowman) og «Someone to Watch Over Me» (George og Ira Garswin).
Trioen har en original sammensetning av instrumeter, og består av Ingeborg Gravem Sollid på vokal, synthesizer, Rhodes og perkusjon, og er en vokalist vi kjenner blant annet fra den utmerkede duoen med Isak Austnes Brekken i duoen Isak & Ingeborg og platen Blue Room, som, tidligere i år fikk utmerked omtale på salt peanuts*, Børge Tandberg Brustad på fiolin, cavaquinho (et portugisisk strengeinstrument med fire strenger, som er en forgjenger til ukulene), mandocello og perkusjon, og Selma Sophie Tudor Edwards Granly på cello, vokal og perkusjon.
De begynner med «What’s New» med vokal og cello, og igjen beviser Gravem Sollid sin styrke som en utmerket vokalist. Og sammen med celloen, og etter hvert også fiolin, og vi får en original og fin versjon av den standarden som de gjør (nesten) til sin egen.
Deretter følger Gravem Sollids «Simple Endings», som er en fin låt hvor kompet i hovedsak er cavaquinho og med fine strøk i celloen som ligger fint under vokalen, som ligger i et relativt høyt register, men som takles med stor overbevisning, og låten fremføres i et originalt og fint lydbilde, før vi får «Hvert minutt» av Tudor Edwards Granly.
Her er det celloen som åpner før vi tostemt vokal. Og med norsk tekst beviser de at å tolke popjazz på norsk fungerer utmerket for denne trioen. Her får vi også utmerket fiolinspill som blander seg sømløst sammen med vokalen, mens celloen blir kompet med arcospill. «TRE» er skrevet av Tandberg Brustad, og er platas «instrumental», med ordløs vokal, og er platas mest eksperimentelle komposisjon. Den har en fin oppdeling med et «heftigere» parti, før de tar det fint ned mot slutten.
«East of the Sun (and West of the Moon)» gjøres i en gjennomsiktig og åpen versjon, som skiller seg fra de fleste andre versjoner jeg har hørt. Og med det gjennomsiktige pluss en fin fiolinsolo over arcospillet på cello og med vokalen på toppen, blir dette en utmerket versjon. Her viser også Gravem Sollid seg fram som en vokalist som fikser kunsten å «scatte» på en utmerket måte. Og dette er blitt en versjon som svinger utmerket, og som gir håp.
Så følger Tudor Edwards Granlys «Fresh and New». Dette er også en låt som svinger fint med tostemt vokal og utmerket arcospill i celloen og med fiolinen nesten litt romantisk i toppen, før vi får Gerswin og Gerswins «Someone to Watch Over Me», som, i likhet med de andre standardene de har valgt, er blitt gjort i noen tusen versjoner tidligere. Som i de andre standardlåtene er det Gravem Sollids vokal som troner i front i starten. Og det gjør hun med stor overbevisning og sikkerhet (det er tydelig at hun har lært noe av foreldrene Guro Gravem og Torgrim Sollid), og hun synger som om hun ikke har gjort noe annet enn å synge standardlåter siden hun ble født. En utmerket versjon som er gjennomsiktig, åpen og tilbakelent, og er, sammen med «East of the Sun (and West of the Moon)» mine to favoritter på platen.
Så avrunder de denne fine platen med Gravem Sollids «Wandering», en låt som føyer seg fint inn i helheten med utmerket vokal over celloen og med den «lekne» fiolinen som følge. Og Tanberg Brustads solo her svinger slik god svinfele skal svinge. Og det hele gjøres med en tilbakelent og stoisk ro som overbeviser.
Dette er en trio som serverer utmerket og original musikk. En ting er de låtene de selv har laget, men uansett hvor bra de er, så må jeg innrømme at versjonene av standardlåtene er de som skiller seg mest ut, og versjonen av «East of the Sun (and West of the Moon)» er strålende. Musikken er variert i temperatur, men hele vegen svinger det upåklagelig som om de tre har holdt på med dette i tusen år.
En utmerket debutplate, som jegg håper gir de tre lyst og energi til å fortsette samarbeidet. For dette er jazzmusikk vi mer enn gjerne hører mye mer av.
Jan Granlie
Ingeborg Gravem Sollid (vocals, synthesizer, percussion),Børge Tandberg Brustad (violin, cavaquinho, mandocello, percussion, Selma Sophie Tudor Edwards Granly – cello, vocals, percussion)
