Sondre Moshagen er en pianist fra Gudbrandsdalen, som her utdannet seg både på «jazzlinja» i Trondheim og på Norges Musikkhøgskole i Oslo. Tidligere har han amrkert seg mest med sin Lightning Trio, men denne gangen kommer han sammen med noen av de mest «sprelske» jazzmusikerne som har, eller har hatt base i Trondheim.
Audio Guide er et verk som kom til før Dølajazz på Lillehammer i 2023, men musikken til utgivelsen ble skrevet på familiens hytte på Gålå i samme området, og mye av musikken er skrevet med tanke på flere av musikerne i bandet.
Han inviterte med seg noen av hans favorittmusikere, og på platen hører vi han selv på piano og synthesizer, Hans P. Kjorstad på fiolin, Guro Kvåle på trombone, Brede Sørum på altsaksofon, Micolas Leirtrø på bass og Veslemøy Narvesen på trommer. Alle de ni komposisjonene er gjort av Moshagen, og innspillingen er gjort i Øra studio i Trondheim den 19. og 20. august 2025.
De starter med komposisjonen «Terreng», og ganske raskt oppdager vi at Moshagen beveger seg inn i et temmelig annet landskap enn med sin Lightning Trio. For dette er en relativt eksperimentell låt, som tangerer til det samtidsmusikalske. Dette er en kort intro, før vi får «Sondering» i samme landskap, før kapellmesteren tar «grep» og serverer utmerket ppianospill mot slutten, og vi er inne i et litt typisk «norsk» og drivende landskap hvor man legger merke til det tunge og fine bass-spillet til Leirtrø over Narvesens fine trommespill, under blåserne.
I «Kodak Moment» tar de det ned i starten. Her er det trombone og altsaksofon som fører an i et neddempet tema før Moshagen tar over med fint pianospill sammen med bassen til Leirtrø. Dette er en typisk låt an må følge med på, skal man få med seg alle detaljene i piano og bass, før det komponerte i blåserne kommer inn. Og siden Kvåle og Søreum er noen av våre mest fremgangsrike trombonister og altsaksofonister, blir dette utmerket utført, og som passer perfekt til Moshagens komponering og pianospill. Her får vi også en utmerket altsaksofonsolo fra Sørum, før de, nesten sømløst, er over i «Åpent Terreng #1», som avslutter A-siden av platen. Her går temperaturen opp, med Narvesens trommespill og Leirtrøs bass-spill sammen med Moshagens piano. Jeg får en slags «flashback» til Svein Finnerud Trio sin friere musikk her. Mot slutten tas det igjen ned med de to blåserne, i en sekvens som gjerne kunne vært erstattes med mer «kok» i piano, bass og trommer. Men det låter såpass friskt og fint, at jeg spretter opp for å snu platen når låten avsluttes. For dette vil jeg høre mer av!
Det er Narvesen som åpner med køller på «Ekspansjon» på B-siden, før Kvåle kommer inn med relativt «kraftig» trombonespill, og Moshagen har plukket fram sitt Yamaha PSR-27 synthesizer, hvor spillet hans er inspirert av den tyske musikeren Leif Berger’s soloutgivelser. Og med trombone og synthesizer i front, blir dette en litt annerledes, men like sin, musikalsk opplevelse, før de er over i den mer frittgående «Åpent Terreng #2, som jeg føler blir et slags mellomspill, med Sørum i front, som bygger fint opp til «Tri», hvor det fra første tone svinger fint i hele bandet, og hvor Sørum fortsetter med fint altsaksofonspill. Her overtar Moshagen med et slags tema, før han leverer en fin pianosolo over utmerket bass- og trommespill. Med jevne mellomrom kommer begge blåserne inn med innspill som er nedskrevet. Så kommer også Kjorstad skikkelig på banen med en utmerket fiolinsolo. Men gjennom hele denne komposisjonen er det Leirtrø sitt bass-spill som «setter seg» best. Kreativt. På grunn av det tøffe bass-spillet, blir dette noe mer enn bare en fiolinsolo, som er utmerket nok i seg selv, men med Leirtrø i bakgrunnen vokser det hele, før Moshagen leverer en fin pianosolo, før alt «løser seg opp», og de beveger seg ut det friere med Sørum i front. Tøft!
Vi får nok et «mellomspill» i den korte «Coda Moment», en fin liten sak med piano og synthesizer, før de avslutter med «I Can See My House From Here», hvor starten blir en forlengelse av codaen med pianoet, før blåserne kommer inn, og hvor Kvåle leverer utmerket spill som kommuniserer fint med Sørum over resten av bandet. Her gis det god plass for musikerne til å forme resultatet slik de selv vil, selv om Moshagen, etter all sannsynlighet, har vært enig i alt det de serverer. Hele tiden ligger temaet som grunnlag for hva de gjør, og med såpass kreative musikere blir det aldri kjedelig eller forutsigbart.
Det kan høres at dette er et verk Moshagen har skrevet på bestilling. Men det er så mye mer, for han gir medmusikantene god plass til å sette preg på komposisjonene med utmerkede improvisasjoner. Det er et snev av melankoli over komposisjonene til Moshagen, noe jeg tolker som at komposisjonene ikke er skrevet mens været har vært på sitt beste på Gålå. Her lukter det tåke og regn i luften lang veg. Men det er opphold og lyse stunder innimellom. Men det er melankolien som ligger som en grunnpilar for bhele den utmerkede utgivelsen.
Jan Granlie
Sondre Moshagen (piano, synthesizer), Hans P. Kjorstad (violin), Guro Kvåle (trombone), Brede Sørum (alto saxophone), Nicolas Leirtrø (double bass), Veslemøy Narvesen (drums)
