Den Melbourne-fødte saksofonisten og komponisten Stephen Byth, er bosatt i New York City, og er tilbake med albumet Growth in Stasis, som «utforsker spenningene som definerer samtidens liv», som det heter i pressemeldingen. Sammen med en New York-kvartett med Yessai Karapetian (piano, synthesizere), Simon Willson (bass) og Angus Mason (trommer) – får vi musikk som «balanserer lyrisk skjønnhet med søkende intensitet, og bringer sammen moderne jazzimprovisasjon, filmatisk orkestrering, elektroniske teksturer og åpent kollektivt samspill» (også hentet fra pressemeldingen).
Kvartetten hans ble dannet tidlig i 2025 etter at han hadde spilt mye rundt om i New York City. Growth in Stasis ble spilt inn i Samurai Hotel Recording Studio i Queens, og inneholder ti komposisjoner, og i tillegg til «hovedbandet» har han invitert med trompeteren Alexandra Ridout, altsaksofonisten Alfredo Colón, trombonisten Caleb Smith og bassklarinettisten John Ellis på fire av sporene.
De starter med «Seed of Thought», og umiddelbart er vi inne i et relativt heftig John Coltrane-landskap i en kort sak som legger føringene for resten av utgivelsen. De fortsetter med «All is Not Lost», hvor andre sammenligninger dukker opp. Også her er det Byths tenorsaksofon som fronter en fin, og veldig «amerikansk» komposisjon, som, i førsye rekke, viser en utmerket tenorsaksofonist med et velspillende «hold» av medmusikanter. Dette er utmerket kvartettjazz slik det skal låte fra et amerikansk band som, garantert, er en «hit» på jazzklubbene rundt om i New York.
De fortsetter på kvartett i den fine balladen «The Light is Everything», før de er over i «Cutting Ties», hvor også de gjestende musikerne medvirker, og vi får et litt annerledes lydbilde. Kvaliteten på komposisjonene er like fine, og det utvidede ensemblet medvirker videre på «Freedom (!/?)», og de to siste komposisjonene «Growth in Stasis» og «Upon Reflection».
Men det er i kvartettlåtene jeg finner meg best til rette med Byth og hans musikk. I de utvidede besetningene blir musikken mer «kontrollert», og jeg synes ikke vi får den samme energien. Dette på tross av at «gjestene» bidrar med utmerkede soloer. Spesielt merker jeg meg bassklarinettspillet til Ellis og Ridout sitt trompetspill, der hun får slippe til med soloer. Men alle «gjestene» bidrar med utmerket spill, som gjør utgivelsen variert og fin.
Stephen Byth er en musiker man kan krysse av for i boka med en gang. Hans tenorsaksofonspill er utmerket, kanskje mest i de låtene hvor de «tar litt løs» i Coltrane-landskapet. Men også i balladene synes jeg både han og kvartetten leverer en fremragende jobb.
Jan Granlie
Stephen Byth (tenor saxophone, clarinet, flute, bass clarinet), Yessai Karapetian (piano, synthesizere), Simon Willson (double bass), Angus Mason (drums), Alexandra Ridout (trumpet), Alfredo Colón (alto saxophone), Caleb Smith (trombone), John Ellis (bass clarinet)
