salt peanuts* har et motto vi forsøker å forholde oss til, til enhver tid, og det er at vi skal skrive om «sterk musikk». Og da snakker vi ikke kun jazz og jazznære områder. Vi har siden starten for snart 10 år siden, også vært innom folkemusikk, verdensmusikk og samtidsmusikk – tre sjangre som ligger tett på jazzen i uttrykksform. Og da er det naturlig for oss at vi også anmelder vokalisten Synnøve Brøndbo Plassen sin soloplate «Den lyse dag».
Budeia, eller fruen på gården, hadde herredømmet over setra som var tilknyttet gårdene, blant annet i Østerdalen.Hennes ustanselige slit sikret velvære for både dyr og mennesker mens de synkroniserte oppgavene sine etter solens himmelreise.Disse setrene finner man ofte høyt oppe i fjellet, plassert i idyllisk, men værbitt terreng.
Den lyse dagen fanger, på utmerket måte, en dag i livet på ei seter i Østerdalen. Den vever sammen tradisjonell vokalmusikk som er nært knyttet til denne pastorale settingen, med improvisasjon, enten for å glede seg selv, der budeia ofte var alene på setra, dyrene, som enten skulle lokkes hjem eller roes ned for kvelden, savnet etter en kjæreste eller følgesvenn, eller for å prise den vekslende naturen man kunne oppleve fra setra.
Brøndbo Plassen forteller at «i dag bærer jeg disse melodiene i meg som en ung folkesanger, med sikte på å opprettholde deres liv i det moderne samfunnet. Albumet er strukturert for å speile utviklingen av en dag på setra, fra det første lyset av daggry til dypet av natten».
Hun har på kort tid blitt en av de mest ettertraktede unge folkemusikerne i Norge, og kommer fra Folldal i Østerdalen, hvor hun er oppvokst i et miljø der folkemusikk sømløst ble flettet sammen med dagliglivet. I 2021 kom debutalbumet Hjemve, som ikke bare ga henne den prestisjetunge Folkelarmprisen, men også sikret en norsk Spellemanns-nominasjon. Hun har en mastergrad og er for tiden bosatt i Oslo, hvor hun dyrker sin karriere som profesjonell folkesanger.
På denne utgivelsen serverer hun 22 relativt korte «betraktninger» fra fjellet, hvor jeg, spesielt, lar meg fascinere av hennes stemmebruk i sjettesporet «Saulokk etter Marit fra Folldal». Men hele veien viser hun sin sterke stemme, hvor det eneste å sette fingeren på, er at jeg savner litt den lokale dialekten i framføringene, omtrent lik den trommeslageren Hans Hulbækmo bruker. Men innimellom dukker den opp, og da er det meste perfekt.
Jeg synes det er flott at et plateselskap som Heilo, i disse problematiske tider for platebransjen hvor alt skal være så forbannet lønnsomt, utgir ei plate med denne musikken. Og oppdraget er gitt til en utøver med en praktfull stemme, som på utmerket vis klarer å formidle denne folkemusikken på en fremragende måte.
Jan Granlie
Synnøve Brøndbo Plassen (vocals
