Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

THE RED BARN

«The Red Barn»
MUSICWELIKE RECORDS, MWL012

The Red Barn er et spennende nytt band fra vestkysten av Norge som blander jazz, folkemusikk og americana pÄ en sjarmerende mÄte. Bandet bestÄr av noen av de travleste og mest kreative musikerne fra Bergen og omegn, med KÄre Opheim pÄ trommer, Toivo Fjose pÄ bass, Mathias Marstrander pÄ gitar og pedal steel, og Aksel RÞed pÄ saksofoner.

Prosjektet startet med musikernes felles kjĂŠrlighet til jazz og americana og har vĂŠrt planlagt i lang tid. Medlemmene er involvert i mange andre musikalske prosjekter og samarbeider med artister og band som Sigrid Moldestad, Karl Seglem, Real Ones, Treverket, GPO, Spidergawd, havene, Toivo Quintet, Terje Isungset, og mange flere. De er fire ulike musikere som tilfĂžrer denne musikken sine egne uttrykk, og deres allsidighet og musikalske erfaring gjĂžr at dette blir en kreativ tilnĂŠrming til musikken.

Jeg mÄ innrÞmme at jeg var skeptisk fÞrste gang jeg skulle hÞre bandet, siden country ikke helt er helt min stil. Men intimkonserten de gjorde pÄ Tre BrÞr pÄ Voss for en stund siden, overbeviste meg om at det er flere enn Bill Frisell som kunne kombinere country (eller kÞntri, som jeg foretrekker Ä kalle det) med improvisert musikk i den beste jazzkllassen.

Jeg kjenner musikerne fra flere av de prosjektene som er nevnt over, og flere av musikerne regner jegg som noen av de beste jazzmusikerne pÄ Vestlandet. Og Aksel RÞed og KÄre Opheim kan, uten problemer, plasseres i klassen over de beste i Skandinavia.

Men hva fÄr nÄr jazzmusikere beveger seg inn i «kÞntri-land»? Det starter fint med Marstranders «Wrangler», en lÄt som er akkurat passe tilbakelent og slentrende, og passer godt inn i americanaen, med fint pedal steel-spill som er basisen for lÄta. Og med tungt saksofonspill over fint bass- og trommespill. Denne fÞlges fint opp i Fjoses «Mr. Goomba», og vi forstÄr hvor vi er pÄ veg. Inn i en verden hvor americanaen gÄr i selskap med jazzen, pÄ en vel sÄ interessant mÄte som det vi har fÄtt fra for eksempel Bill Frisell, men ogsÄ med snev av Ry Cooder.

Det er sikkert en rekke amerikanske musikere og band som befinner seg innenfor denne kategorien, men jeg mÄ innrÞmme at jeg ikke kjenner mange av dem. Derfor synes jeg The Red Barn leverer en «slÞy» blanding av stilartene, og nÄr RÞed fÄr slippe til med tenorsaksofonsoloer, sÄ trekkes musikken mer i min retning. Men jeg er litt usikker pÄ andre sporet pÄ B-siden, Fjoses «Blue Stream», som for meg blir altfor sÞtladen. Men det spiller ingen rolle, sÄ lenge resten av lÄtene er sÄpass fine.

Med Fjose og Opheim som komp til denne musikken, kan de andre nesten gjÞre akkurat hva de vil. For stÞdigere og mer lyttende komp skal du lete en stund etter. I noen av lÄtene beveger de seg nÊrmere americanaen og «kÞntrien», mens de i andre tilfeller gÄr mer mot jazzuttrykket. Og det er denne variasjonen som gjÞr denne LP-utgivelsen sÄ bra. Og selvfÞlgelig har det stor betydning at vi har Ä gjÞre med musikere som er «proffe» og fÞler seg hjemme bÄde i americanaen (kÞntrien) og jazzen, slik at alt de spiller blir «strÞkent».

Dette er musikk som vil tiltrekke seg bÄde jazzfansen, som helst henger i baren under konsertene, og america (kÞntri)-folket, som ogsÄ helst henger i baren under konsertene. Men uansett hvor du henger under konserten, kommer du til Ä spisse Þrene nÄr du hÞrer dette utmerkede bandet. Det er gjennomgÄende tilbakelent og slentrende, og hele platen virker beroligende pÄ en gammel «skrott», selv om han ikke er noen utpreget bourbon-drikker. «I was so lonely here in my saddle, since my horse died». Men etter Ä ha hÞrt The Red Barn, ser jeg adskillig lysere pÄ det ensomme livet pÄ prÊrien.

Dette er blitt en original plate fra fire norske musikere som lager musikk som er litt typisk for Vestlandet og Bergen. Her har man et sterkt americana (kĂžntri)-miljĂž, samtidig som jazzscenen er en av de beste i landet. SĂ„ denne utgivelsen bĂžr bli en hit i hjembyen.

Yiiihaaaah!

Jan Granlie

Toivo Fjose (double bass, cello, percussion), Mathias Marstrander (guitar, pedal steel guitar, percussion), KĂ„re Opheim (drums, percussion), Aksel RĂžed (saxophones)